Nyheter
Matvaresikkerhet mindre viktig
? Jeg håper og tror at den positive markedstrenden skyldes at vi begynner å få mer konsumentvennlige og tilgjengelige produkter. Økt fiske- og sjømatforbruk en underliggende trend globalt, og da spesielt i industrilandene.
- Det er i hovedsak tre grunner til dette. I Europa har det med matvaresikkerhet og kugalskap å gjøre. De to andre faktorene er helseaspektet i den forstand at dette er sunne produkter, og det at det nå etter hvert oppfattes som et lettvint produkt å tilberede. Det er antagelig de samme elementene som spiller inn i Norge, bortsett fra at det med matvaresikkerhet antagelig ikke virker inn så mye her.
TillitDette sier adm. direktør i Fjord Seafoods, Paul Birger Torgnes. Torgnes tror nordmenn har stor tillit til de produktene de finner i butikkene.? Jeg tror norske forbrukere har en oppfatning av at de matvarene vi har er trygge. Undersøkelser viser at nordmenn ikke frykter norsk kjøtt, og jeg håper selvfølgelig at de har all grunn til å beholde den tiltroen. Det er i første rekke importerte varer de er usikre på, sier han.FK: ? Dere fikk for kort tid siden selv en dioksinskandale. Vil den gi negative utslag for omsetningen?
Mer dioksiner i morsmelk? Det var ingen skandale. Det var selve oppslaget som var skandalen. Jeg tror vi greide å imøtegå det ganske godt. Vi fikk påvist at dioksinnivået i fisken er lavere enn i morsmelk. Det finnes en viss mengde dioksiner i all fisk, men vi befinner oss langt under faregrensen. Det er mindre dioksiner i oppdrettslaksen vi driver med, enn det er i villfisk. Ved å få frem dette, kom vi oss bra ut av den situasjonen, mener Torgnes.Han er overbevist om at det er rom for mer vekst i det norske markedet.? Ser du rundt i butikkene i dag, vil du merke at vi har et enormt forbedringspotensiale. Vi har vært veldig flinke til å eksportere produktene våre, men vi har ikke vært bra nok i hjemmemarkedet. Vi ser imidlertid en bedring, og forbereder oss på å gjøre det langt bedre fremover, spesielt på ferske produkter. I Fjord håper vi å komme skikkelig i gang med konsumentklare, ferske produkter innen et til to år, forteller direktøren.
Tidobling i oppdrettsnæringenFK: ? Kvotene tillater ikke at man tar mer ut av havet. Betyr det at det er oppdretterne som først og fremst vil nyte godt av en fremtidig vekst?? Det er ikke rom for å ta noe særlig mer ut av havet. FAO har gjort en del globale beregninger. De har funnet ut at fiskekonsumet skal dobles i løpet av perioden mellom 1985 og 2025. Det betyr at oppdrettnæringen vil oppleve en tidobling av den nåværende omsetningen, sier Torgnes, som også kan fortelle at nye oppdrettsarter er på vei.? De kommer, og det er vi i ferd med å få til i Norge også, sier han. Generelt er han ikke fornøyd med produktutviklingsnivået i Norge.
Slapt? Jeg synes det har vært slapt, og jeg har spekulert mye på hva som kan være grunnen til det. Jeg har kommet til at det har sammenheng med at vi har vekt på ubearbeidet vare i eksporten, ettersom vi ellers får veldig høy toll. På grunn av det har vi ikke fått noe stort miljø for foredling og produktutvikling. Selv vil vi endre på dette. Vi har derfor kjøpt et av de største europeiske sjømatselskapene sammen med Domstein. Dermed har vi tusen ansatte i Europa som jobber med foredling og utvikling. Den kunnskapen og de produktene vi får ut av det vil komme det norske markedet til gode, varsler direktøren, som tror fremtidens betjente fiskedisk vil bestå av en kombinasjon råvarer og halvferdige retter.? Det vil nok alltid være noen som vil ha den tradisjonelle ferskfisken. Det er et håndverk som ikke vil forsvinne, men det vil nok etter hvert bli mer salg av halvferdige produkter også i de betjente diskene, mener Torgnes.
Variabelt kompetansenivåHan synes kompetansenivået ute i butikkene er variabelt.? Det er en fin bedring å spore, men variasjonen er stor. Det er noen som har tatt seg kraftig sammen de siste tre, fire årene mens andre henger igjen. De som henger igjen kan ikke nok om produktet. Det har ikke vært prioritert nok, men vi leverandører må ta litt av skylden vi også. Vi må kommunisere bedre med dem som står i fiskdisken og siste instans med forbrukeren, fastslår han.