Nyheter

Mener merkeordningen Nyt Norge er sløsing

Til sammen 220 millioner kroner er blitt satt av til prosjektet som nå går under navnet Nyt Norge, men fremdeles er oppslutningen om merkeordningen laber, skriver Nationen.

Publisert Sist oppdatert

– Forbrukerne er ikke villige til å betale mer for varer merket med Nyt Norge og det får produsentene til å nøle, sier adm. direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF).

– I det øyeblikket vi oppdager at forbrukeren stadig velger Nyt Norge-varer og er villige til å betale for det, belønnes industrien med høyere fortjeneste. Det har ennå ikke skjedd, og det tyder på at betalingsvilligheten hos forbrukerne likevel ikke er så stor. For meg virker det åpenbart at noen bedrifter synes merkeordningen er i overkant dyr, sier Juul-Hansen.

Ifølge Juul-Hansen bruker de store matvareprodusentene betydelige summer på å promotere sine egne varer som norske, og dermed faller behovet for et godkjentstempel fra offentlige myndigheter bort.

Juul-Hansen får støtte fra markedsføringsekspert Trond Blindheim ved Markedshøyskolen, som mener regjeringen har kastet penger ut av vinduet ved å satse på merkeordningen Godt norsk og Nyt Norge.

– Dette har vært en fargerik måte å kaste penger ut av vinduet på helt fra starten. Det er et skrekkelig lite segment av befolkningen som er opptatt av slik merking, men for forbrukere flest har det liten betydning. Vi ser gang på gang hvordan handelsnæringen og industrielle matvareprodusenter tilpasser seg det ernæringseksperter sier og det forbrukerne etterspør, seinest i debatten om palmeolje, sier Blindheim.

Administrerende direktør Nina Sund­qvist i Matmerk avviser kritikken fra KLF og mener Nyt Norge har vært en kjempesuksess siden starten. – Nyt Norge har vært en kjempesuksess. Merkeordningen garanterer ikke bare at råvarene er norske, men også at bonden følger strenge norske regler og at maten er produsert og pakket i Norge, sier Nina Sundqvist i Matmerk til Nationen.

Powered by Labrador CMS