Nyheter

Merkejungel også på miljø

Forbrukere er forvirret og bransjen bekymret over et voksende antall miljømerker. - Det er en etikettjungel, sier Annette Holum Valsvik fra DnV til Packnews, og får støtte av flere.

Publisert Sist oppdatert

DnV foretok en evaluering av miljømerker ut fra kriterier som miljøhensyn, sosialt ansvar, markedsansvar, håndtering, energieffektivitet og sertifisering for halvannet år siden. Nå er flere nye merker kommet til.

- Det er lite fokus på energieffektivitet og sosialt ansvar. Natureland var den eneste skilte seg ut med høy score på sosialt ansvar, sier hun.

- Forbrukerne er forvirret og bransjen er bekymret. Dagligvarehandelen er på vakt. Merkesystemene gir motstridende anbefalinger, noe som reduserer tilliten, sier James Young fra University of Sterling. Han snakker på vegne av Fish Sustainability Information Group, der Eksportutvalget for fisk er medlem, og som har foretatt en undersøkelse med tanke på bærekraftig fiskeproduksjon. - Bransjen ønsker å drive bærekraftig. Men dagens sertifisering fører ikke til svartelisting av fiskerier eller produkter som faller utenom. Det er også verdt å stille seg spørsmålet om en kan forvente at forbrukerne skal være villige til å vurdere alle ledd bakover i kjeden når hun vurderer å kjøpe en vare, sa Young.

Young og Valsvik var sammen med mange andre til stede på den første nettverkssamlingen i forbindelse med Nordisk Ministerråds nystartede prosjekt for å utveksle informasjon. om miljømerker. Samlingen ble holdt i København i januar. KRAV, Debio, Natureland, MSC, Friends of the Sea, Bioland, Global Gap og Soil Association er de mest kjente miljømerkene. Så har WWF har tatt initiativ til å bygge opp et miljømerke som skal beskytte artene (ASC, kommer i 2011)
og Aquaculture Stewardship Council (ASC) er en uavhengig enhet som vil ivareta standardene og sertifisere oppdrettselskaper i samarbeid med uavhengige sertifiseringsselskaper.

Powered by Labrador CMS