Merverdi, eller bare merpris?

«Vi kan ikke tillate oss å bruke ressurser på noe vi ikke tror på,» sier Bruset og gjør seg til talskvinne for hele Landbrukssamvirket. Nei, nettopp. Derfor brukte Tine i fjor kr. 400.000 til å dele ut noen vareprøver og annonsere i Kvinner og Klær. Markedsføringen av økologisk utgjør nå bare 1-2% av markedsføringsbudsjettet ? sier mine kilder. Vi skal ikke gjøre dette til en diskusjon om pengebruk, men tall er tydelig tale. Hvor mye brukte Tine på å introdusere jordbærmelk i skolen?

En satsing på økologiske produkter, kjære meierister, ville måtte bygge på tre hovedbjelker:1) Tine må synliggjøre og stå inne for merverdien i økologiske produkter overfor forbrukeren. Det er ikke mulig å selge produkter til en merpris, hvis ikke merverdien står i forhold til merprisen. Dette er Tines ansvar og kan ikke skyves over på andre aktører. Hvorfor og hvordan er økoproduktene bedre enn de øvrige i sortimentet? 2) Tine må være villige til å selge økoprodukter med tap og bruke mer enn en matematisk porsjon av markedsføringsbudsjettet på økoprodukter i en periode ? for å få opp volumet og sikre bedre lønnsomhet på sikt. Det kalles gjerne «kampanjer» på handelsk, hvis jeg ikke tar feil. 3) Sortimentet av økoprodukter må utvides i noe raskere takt, for å møte forbrukernes forventninger om variasjon og bredde. Dette vil også kunne bidra til økt salgsvolum og demme opp for konkurranse fra utlandet.

Bruset har rett på minst ett punkt: Det er positivt at Tine tok knekken på merkevaren Dalsgården og nå selger økomelka under eget merkenavn. Det viser for så vidt at Tine ønsker å bli forbundet med økologiske produkter. Jeg vil imidlertid oppfordre Bruset til å gjennomgå tekstene Tine har brukt i sin markedsføring av økoprodukter og sjekke for dobbeltkommunikasjon og metabudskap. Har Tine noen gang kommunisert at økoproduktene har tilleggsverdier som forsvarer merprisen? Eller har Tine tvert imot sagt at produktene ikke er noe bedre en konvensjonelle melkeprodukter? Har Tine gitt inntrykk av at disse produktene er laget for et massemarked? Eller er produktene markedsført som nisjeprodukter, for mennesker med sære prioriteringer?

Kjente kokker foretrekker økologiske råvarer av kvalitetsmessige grunner. Tine kan spille på det ? hvis de vil. Nå kommer det også stadig mer forskning som dokumenterer lavere innhold av miljøgifter og høyere innhold av ønskelige og helsefremmende stoffer i økologisk mat. Det gir grunnlag for å legge mer overbevisning inn i markedsføringen, selv om helsepåstander er problematiske i forhold til lovverket. Hvis det da ikke er slik at eierne, nesten bare konvensjonelle melkebønder, blokkerer muligheten for framheve økoprodukter som bedre enn deres egne?

Vi i forbrukernettverket Grønn Hverdag skal gjøre vårt for å begrunne at økologisk produksjon er bedre for både helse og miljø. Det er mange av oss som til og med ser overgangen til mer økologisk produksjon som en viktig miljøsak og først og fremst av den grunn selv kjøper økologisk, når varene er tilgjengelige. Vi skal også fortsette å plage handelen når det gjelder måten økoprodukter frambys på. Tine skal få god drahjelp fra oss, men det er Tine som skal selge sine egne produkter.

Utsagnet «I Danmark utgjør økologiske melkeprodukter 20% av markedet» er så upresist at det er feil. Det har også Bruset helt rett i. Det riktige er at 20% av melkeproduksjonen er økologisk i vårt naboland i sør. Videre framkommer det tydelig at Arla sliter med samme problem som Tine, men på et annet nivå. For det er bare 10% av økomelka som anvendes til økologiske melkeprodukter. Selv i Danmark! Rett skal være rett.