Nyheter
Moms og klima
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
N å r k u n d e n e dine spiser, fører det til CO2-utslipp. Det har miljøbevegelsen også oppdaget, og nå blir det debatt det neste året om matmomsen skal økes kraftig i statsbudsjettet for 2009. Framtiden i våre hender og Forum for utvikling og miljø vil øke matmomsen, forteller Nationen. Utspillet er meningsløst. Når maten forårsaker for store CO2-utslipp, svarer miljøbevegelsen, Høyre og Venstre med å legge på avgiften også på den maten som slipper ut minst CO2 - og stimulere flere til å sette seg i privatbilen og handle på Svinesund i samme slengen. Når norske avgifter øker, velger som kjent de kundene som har et valg, å handle mer utenlands.
U a n s e t t hvor høy momsen blir, må folk ha mat. Den eneste måten å stoppe CO2-utslippene fra matproduksjon på, er å slutte å spise. Det er ikke noe godt alternativ. Hvis miljø-lobbyistene mener alvor, må de heller se på hvilken mat som fører til de minste CO2-utslippene, og så vurdere tiltak som får flere til å velge den. Det krever vilje til å sette seg inn i saken, i stedet for bare å komme med symbolutspill som klinger godt på trykk. Kunnskapen finnes både i miljøbevegelsen og i dagligvarebransjen; det er bare snakk om å bruke den. Vi skulle for øvrig gjerne visst hva de stadige endringene i matmomsen har ført til i seg selv. Her snakker vi ekstra utgifter for samfunnet, som fører til blant annet unødvendige prisstigninger - men også om økte CO2-utslipp når forbruket av for eksempel papir og energi øker. For eksempel vil mange kjeder bruke kundeavisene til å forklare hva momsendringer fører til for prisene, og kundeaviser er vel ikke noe som miljøbevegelsen vil ha mer av?
A p - s t o r t in g s r e p r e s e n t a n t Torgeir Micaelsen, på sin side, vil CO2-merke alt som finnes i butikken. Det sier han til Dagbladet. Det er mer konstruktivt enn momsøkning for å redusere utslippene. Utviklingen i dagligvarebransjen internasjonalt tyder på at merkingen er på vei. Det er nok bedre at bransjen tar seg av slik merking selv uten å vente på politiske påbud. En annen ting er at den dagen det først kommer et påbud, så er det slett ikke usannsynlig at CO2-merking ikke er trendy lenger, og at det er blitt noe helt annet som oppfattes som den største trusselen mot jordkloden. Slikt har skjedd før.
