Mye bråk om utvannet tjenested

Tjenestedirektivet er fortsatt ikke sluttbehandlet i EU-systemet, men det er ventet at Rådet (regjeringene i EU) vil si ja til det kompromisset Europaparlamentet nå har kommet frem til. Fagbevegelsen i Europa er fornøyd. Det er også Eurocommerce (hvor HSH er med), som har deltatt i prosessen med å komme frem til det kompromisset som ligger på bordet i dag. Oppfatningen rundt i Europa er at dette er så langt det var mulig å komme i denne omgang. Likevel er det flere LO-forbund som vil legge ned veto mot direktivet.

Veto mot tjenestedirektivet vil langt på vei være et veto mot EØS-avtalen. Fri handel med tjenester er en av grunnstenene i Det indre marked, som EØS-avtalen bygger på. Det er derfor grunn til å høre på den svenske utenriksministerens advarsler om at et veto vil kunne få de i EU som måtte tvile på EØS-avtalens berettigelse til å reagere. Vi bør ikke glemme at denne avtalen er først og fremst til for Norge (+ Island og Liechtenstein), ikke for EU.

De viktigste endringene i forhold til det opprinnelige direktivforslaget er bortfallet av opprinnelseslandprinsippet og den lange rekken med unntak. Opprinnelseslandsprinsippet er erstattet med «rett til å yte midlertidige tjenester på tvers av landegrensene» - jf artikkel 16 og 17. HSH mener at det er behov for å stramme inn og presisere lovgivingen på dette området. Den foreslåtte lovteksten gir for stor usikkerhet for tjenesteprodusenter som ønsker å tilby grenseoverskridende tjenester. Lovverket må være tydelig på at en tjenestetilbyder i utgangspunktet har en rett til å tilby sine tjenester i andre medlemsland inntil det motsatte er bevist. Det må være offentlige myndigheter som har bevisbyrden mht hvorfor de vil benytte sin rett til å innføre restriksjoner. Vertslandet må dokumentere og begrunne at den utenlandske tilbyderens tjenester vil være i strid med vertslandets behov for å sikre offentlig orden, offentlig sikkerhet samt beskytte offentlig helse og miljø. Tiltakene må være ikke-diskriminerende, forholdsmessige og nødvendige. Uten at disse forutsetningene er tilstede, er lite vunnet med tjenestedirektivet. Om forutsetningene vil gjøres gjeldende av politiske myndigheter i EU-landene og i Norge gjenstår å se. Alternativt kan dette bli en oppgave for rettsapparatet.

Å bygge ned barrierer mellom landene er egentlig først og fremst et spørsmål om tillit, at landene har tillit til hverandres lover og regler; at hensyn til sikkerhet, helse, miljø, arbeids- og lønnsforhold respekteres. For å være på den sikre siden er disse hensynene gjort eksplisitte i direktivet. Lønns- og arbeidsforhold reguleres dessuten i et annet direktiv - utsendingsdirektivet - for å unngå sosial dumping. Når det gjelder den lange rekken med unntak, gjør de det lettere for flere land å akseptere direktivet, men det innebærer også at det blir flere viktige områder uten felles regler knyttet til bl.a. forbrukerrettigheter. Direktivet har likevel flere positive elementer. Ved å fjerne lovmessige og administrative barrierer kan vi oppnå en pris- og kvalitetsutvikling på en rekke tjenester. Fjerning av ubegrunnede barrierer vil føre til et større utvalg av tjenester - noe som særlig er viktig for små land og små bedrifter - og bedre informasjon til forbrukerne. Et forpliktende administrativt samarbeid mellom landene vil dessuten føre til bedre kontroll og overvåkning av tjenestehandelen. Dette gjelder også varehandelsbedrifter som etablerer seg i et annet land, dvs «distribusjonstjenester».

HSH mener det er svært viktig at man raskt får på plass tjenestedirektivet. Vi hadde ønsket et mer omfattende direktiv, men vi synes det er viktigere at man får til et kompromiss som kan vedtas hurtig enn at man bruker enda mer tid på å få igjennom et direktiv som favner videre.

Tjenestedirektivet representerer først og fremst muligheter; muligheter til økt verdiskaping og økt sysselsetting. 2/3 av all verdiskaping og sysselsetting i EØS-landene skjer i tjenesteytende næringer. 90 % av alle nye jobber skapes i handel og tjenesteyting. Internasjonal handel med tjenester har årlig økt med 9 prosent siden 1985, men det er fortsatt mye å gå på. Bare 20 prosent av handelen innen EØS er tjenestehandel. Vi tror ikke tjenestedirektivet vil endre dramatisk på dette. Men det er et skritt i riktig retning.