Nyheter
Mye skrik og lite gull
«Alle kaller de ansatte for sin «viktigste ressurs», men ingen tar konsekvensen og gjør noe med det.»
Gjennomtrekken i butikken koster den norske dagligvarehandelen flere hundre millioner kroner i året. Vi snakker om medarbeiderne. De ansatte kommer, ser, men går igjen lenge før de vinner.
Den ene undersøkelsen og rapporten etter den andre publiseres om vanskene med å rekruttere og holde på folk i handelen. Her hjemme har blant andre Fafo og NVH sett på saken de siste årene. Og enhver viktig konferanse i dagligvarebransjen ? fra FK-konferansen til ECR Europe ? har en eller annen gang presentert nye tall om rekruttering og personell.Og der står saken. Tilgangen på folk svinger med de generelle konjunkturene, med ledighetstallene og med en og annen god kampanje fra enkelte kjeder. Men fremdeles er det lite fristende for folk flest å ta seg en butikkjobb, og fremdeles er «kassa på Rimi» veldig nær bunnen blant statusyrker.
Derfor er det ubehagelig sant det Knut Faremo satte fingeren på da han presenterte den nye rekrutteringsundersøkelsen fra Coca-Colas europeiske forskningsgruppe på ECR Europe-konferansen: Alle kaller de ansatte for sin «viktigste ressurs», men ingen tar konsekvensen og gjør noe med det.Forskere og konsulenter kan legge frem den ene alarmerende undersøkelsen etter den andre, og gjør det gjerne. Men det hjelper så lite så lenge handelen ikke gjør stort. Det er lett å snakke i store bokstaver, men tydeligvis vanskelig å gjøre noe som kan gi resultater.
Det er vel bare å innrømme at det ikke er så sannsynlig at hele Europas dagligvarehandel snur på dagen og tar problemet på alvor bare fordi Knut Faremo setter tingene på plass. Det er synd, for her har Faremo rett. Handelens kanskje fremste leder-guru for tiden, Tescos Terry Leahy, hevder at rekruttering er på toppen av handelens dagsorden. Coca-Cola-undersøkelsen viser noe annet. I denne saken er det bare å håpe at handelen hører mer på Faremo og mindre på Leahy.
