Når pengene i kisten klinger..

Det dreier seg om over 20 milliarder i landbruksstøtte (herunder importvern og prissubsidier), 20 milliarder i særavgifter samt noen få milliarder til tollavgifter og produktavgifter til finansiering av Mattilsynet. Iflg. Statistisk sentralbyrås forbrukerundersøkelse bruker en familie med to voksne og ett barn ca. 16 prosent av sine samlede forbruksutgifter pr. år til matvarer, drikkevarer og tobakk. Det er ingen tvil om at avgiftslettelser på dagligvarer vil redusere utgiftsbudsjettet til en kjernefamilie merkbart ? særlig for de minst bemidlede.

Like etter påske ble det offentliggjort en undersøkelse der revisjons- og rådgivningsfirmaet KPMG sammenligner hva lønnsmottagere i ulike aktuelle land disponerer etter skatt. Med utgangspunkt i en norsk inntekt på 552 000 kroner, sitter den norske borger igjen med 190 000 kroner mindre enn spanjolen når disponibel inntekt etter skatt er justert for levekostnadene. Aps avgiftspolitiske talsmann Svein Roald Hansen sier til Dagens Næringsliv at undersøkelsen bekrefter at Norge har en større andel av de samlede skatter og avgifter på særavgifter enn andre land.En naturlig reaksjon på dette kunne være at norske myndigheter burde se på mulighetene for å redusere avgiftstrykket, ikke minst av hensyn til de ca. 400 000 fattige som finnes i Norge etter EUs definisjon og som blir rammet ekstra hardt av særavgiftene. Ikke å forundres over at lavprisandelen for norske dagligvarebutikker omfatter over halvparten av omsetningen her i landet ? hva vi vil tro ikke er en verdensrekord som gir grunnlag for selvros. Men Hansens oppskrift er tvert imot: «Vi trenger penger for å styrke fellesskapet». En annen dimensjon av de høye norske særavgifter er at de bidrar til mange milliarder kroner i handling over grensen og dermed til tap av norske arbeidsplasser i foredling og butikksalg av varene.

Samtidig som den norske stat ikke har råd til å redusere særavgiftene av hensyn til «fellesskapet», er denne stat meget rik og pengene samler seg i kisten. Det var den kalvinistiske doktrine om predestinasjon som ledet de troende til å demonstrere sin status som utvalgte av Gud ved å samle mest mulig rikdom. Motsetningen er Aristoteles. Han mente man bare skulle skaffe seg så mye rikdom som må til for å leve bra.Det er ikke bare de private som kan bli utsatt for materialismens mani. Hva gjør politikerne for å begrense sin og statens appetitt ved å finne en bedre balanse mellom arbeid og familie, mellom konkurranse og regulering? Det er neppe kvinnekvotering i bedriftsstyrene eller høyest mulig nivå på særavgifter som fører til dette målet.

Da statsbudsjett 05 ble vedtatt i desember, ba finanskomitéens flertall regjeringen, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2005, å legge frem en gjennomgang av særavgiftene i Norge, både i lys av avgiftsstrukturen i EU og i forhold til hvorvidt avgiftene oppfyller sine opprinnelige hensikter om proveny, helse, miljø osv. SV og Sp støttet ikke denne innstillingen.

NCF har i brev til finanskomitéen i forbindelse med behandling av statsbudsjett gått inn for at de avgiftene bør reduseres som forstyrrer markedet mest uten at slik nedtrapping går på bekostning av sosial-, helse- og miljøpolitiske målsettinger. Særavgiftene bør gjennomgås med sikte på nedtrapping i et slikt perspektiv. Begynn med å fjerne nærmere 1 milliard i konkurransevridende offentlige emballasjeavgifter uten vesentlig miljøeffekt. Norge har et kostnadseffektivt næringslivsorganisert system for innsamling og gjenvinning av brukt emballasje gjennom materialselskapene ? uten særavgifter. Denne ordning bør selvsagt utvides til også å omfatte emballasje som inneholder øl, brus og mineralvann.