Nyheter
Når ringte ananasen sist?
«Legger du merke til at flere og flere dagligvarer produseres og pakkes av folk som ikke kan korrekt norsk?»
Er det lenge siden sist ananasen din ringte en kamerat? Klarer du å beta suppen i hyllene dine? Reker salaten din rundt omkring? Er kotelettene dine blitt lamme? Smører du bukken din ofte? Kort sagt: Legger du merke til at flere og flere dagligvarer produseres og pakkes av folk som ikke kan korrekt norsk? Og hvis du gjør det: Tror du det spiller noen rolle?
Mange er opptatt av språk i Norge. Etter at NRK gikk igang med serien «Typisk norsk», er de språkinteresserte sannsynligvis litt flere enn de var for bare noen måneder siden. Og de nyfrelste har ikke noe problem med å finne noen å henge ut: Her har dagligvarebransjen mange svin på skogen.En skrivefeil i ny og ne tar ikke livet av noen. Det finnes mer alvorlige ting å bekymre seg om i bransjen. Men samtidig er det elementær lærdom at det ikke er spesielt lurt å irritere kundene, og nå er faktisk flere og flere i ferd med å la seg irritere av skrivefeil og slurv.«Typisk norsk» dro frem blant annet «Ananas ringer» med Rimi-merke, og lurte på hvem denne ananasen egentlig skulle ringe. Når en kjede setter logoen sin på varer med skrivefeil, får det endel kunder til å stille spørsmålet om hvor profesjonell kjeden egentlig er. For hvis man ikke en gang klarer å skrive navnet på produktet riktig, kan kunden da stole på at alle de tingene som virkelig betyr noe, er ivaretatt? Hvis produsentene ikke kan skrive, er det da så sikkert at de kan beskytte produktet mot farlige bakterier, at de klarer å sikre at dyrkerne ikke har barn i arbeid eller at pakken eller boksen inneholder det som står utenpå den?
Skrivefeilene er ikke noe problem som bare angår kjedenes egne merker. Det er ikke lenge siden ett av de mer kjente produktene innenfor matvarer, fikk pusset opp emballasjen. Resultatet er at norske kjøkken nå kan fylles opp med «tomat ketchup». Og det er absolutt ikke bedre på plakatene som butikkene skriver selv: Der florerer det av «lamme koteletter» og «egen produsert reke salat» (i konkurranse med «reke salat» med kjent merke).
Eksemplene er tilfeldig valgt, men det finnes mange flere. Det handler om en rekke små drypp som hver for seg gjør at forbrukerne får litt mindre tillit til dagligvarebransjen. Se for deg emballasje som forteller at dette er for eksempel «asparges suppe», «hollandaise saus», «potet salat», «svolvær postei», «jordbær syltetøy» eller «fiske pudding». Gir det inntrykk av at produsenten har tatt innholdet i pakken, spesielt seriøst?Ikke er det spesielt vanskelig å gjøre noe med, heller. Det er bare å la de (ofte veldig dyktige) emballasjedesignerne bli fulgt opp av et menneske som faktisk kan norsk rettskrivning.
