Nyheter
Nei til folkeavstemning
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
Snart skal velgerne i Vågan stemme over om dagligvarebutikkene skal få selge øl. Det beste ville vært om folkeavstemningen i Vågan går inn i historiebøkene som Norges siste av denne sorten.
Tradisjonelt har norsk alkoholomsetning bestått av et ganske lite antall vinmonopol i byene, og enten ølsalg i butikkene, ølmonopol eller totalforbud i resten av landet. Staten har hatt det avgjørende ordet i spørsmålet om hvor det skal selges vin og brennevin. Kommunene har bestemt hvor det skal selges øl - stort sett ved vedtak i kommunestyrene, men mange ganger også etter folkeavstemning. De siste tiårene har det imidlertid skjedd svært mye på alkoholfronten. For det første handler det om forbruksvaner. Når alkoholforbruket øker uten at helse- og voldsproblemene øker tilsvarende, vitner det om at norske forbrukere har fått mer kontinentale vaner. Økningen kommer ikke i form av flatfyll i helgene, men i form av at flere tar seg et glass vin til hverdags. For det andre har det skjedd store endringer i selve omsetningen. De kommunene som fremdeles nekter butikkene å selge alkohol, kan snart telles på fingrene. Samtidig har Vinmonopolet bygd ut butikknettet kraftig, og det er slett ingen umulighet at så godt som alle kommuner til slutt kommer til å ha utsalgssteder for vin og brennevin.
I et slikt lys er det på tide å revurdere ordningen der kommunene bestemmer om det skal selges øl i butikkene eller ikke. Politikken henger ganske enkelt ikke sammen når staten skal bygge ut vinutsalg etter en plan og en samlet vurdering, mens ølutsalgene blir offer for tilfeldige politiske vinder i enkeltkommuner. De siste regjeringene har latt Vinmonopolet utvide filialnettet til stadig nye og stadig mindre steder, og flere vil komme. Det er ingen mening i å bruke alkoholpolitiske argumenter til å utvide tilgangen på de sterkeste drikkene, og samtidig å stoppe salget av de svakere. Enten ønsker man å begrense tallet på utsalgssteder, eller så gjør man det ikke. Og regjeringene til både Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik har sørget for å øke tallet, så her er det ingen politisk uenighet.
Å ta fra kommunene retten til å nekte dagligvarebutikkene å selge de mest alkoholsvake av de alkoholholdige drikkevarene, er ingen innskrenkning i det kommunale selvstyret - det er bare en konsekvens av at verden utvikler seg. Nå er det på tide at rikspolitikerne sier klart fra at øl er en dagligvare, og at det ikke er noen grunn til å diskriminere næringslivet i noen få kommuner og nekte dem å selge de samme varene som konkurrentene på den andre siden av en kommunegrense.
