Nyheter
Nei til trygg mat
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
Er det viktig å kunne følge et matprodukt hele veien fra fôr til bord? Ett av bransjens nerde-prosjekter er plutselig blitt et hett tema. Det måtte bakterier og sykdomsutbrudd til for å fenge flere enn de spesielt interesserte. Det er synd hvis det blir slik i fortsettelsen. Sporing av maten er for viktig og for spennende til å bli et spørsmål bare om trygg mat. Her handler det om å få inntjeningen opp og utgiftene ned, og om å gi forbrukerne et bedre tilbud.
En av de fremste på matsporing i Europa, Fiskeriforsknings Petter Olsen, sa det greit sist uke, da bransjen diskuterte sporing rett før matministeren neste uke presenterer E-sporingsprosjektet offentlig: Sporbarhet var noe som obskure personer kunne drive med i fred helt til i 1999. Da avløste den ene matskandalen den andre rundt i Europa, og flere mennesker med finere titler oppdaget plutselig at her var det noen muligheter som måtte ses nærmere på. Etter E. coli-saken i fjor har også den norske regjeringen kastet seg på sporingsbølgen.
Flere regjeringsmedlemmer har kastet inn tyngden bak sporingstankegangen nå, på grunn av E. coli. Det blir opp til bransjen å sørge for at dette blir noe mer enn et spørsmål om trygg mat. Muligheten til å spore ingredienser og fôr gjennom hele verdikjeden gjør det enklere å fortelle forbrukeren om historien bak produktet. Den åpner for å bygge lojalitet, for eksempel ved å lokke kundene til å gå inn på leverandørens eller kjedens nettside for å få vite mer. Den gjør det enklere å kontrollere hva som er økologisk, etisk riktig eller produsert uten bruk av uønskede stoffer. Den gjør det mulig å skille seg ut for både leverandører og kjeder. Samtidig som den selvsagt gjør det mulig å reagere raskere og mer nøyaktig når et produkt må trekkes tilbake fra markedet.
Dagligvarebransjen vil ikke satse på sporbarhet med særlig entusiasme med mindre det er forretningsmessig fornuftig. Som Ola Hedstein i Nortura fastslo på samme seminar: - Vi driver med dette for å tjene penger. Skeptikerne er det nok av, og de stiller seg først og fremst spørsmålet om hvorfor dette egentlig er nødvendig. De blir ikke overbevist bare av politiske argumenter om mulig fare en gang i fremtiden - de må kunne være trygge på at de faktisk har noe å hente. Skal bransjen stille seg bak sporbarheten med entusiasme, må systemene være billige, forbrukerne villige og regnestykkene hyggelige.
