Norske fiskepinner - ingen kli

Teknologirådet leder en ekspertgruppe som skal vurdere å klimamerke norsk mat. - Vi ser etter verktøy for å måle utslippene gjennom hele verdikjeden, forklarer prosjektleder Kari Laumann.

Det er ingen enkel jobb, og den kan også gi overraskende resultater. Det er nemlig ikke slik at lokalprodusert alltid er det samme som klimavennlig. Eksemplet med tomatene er kjent: Oppvarming av drivhusene i Norge kan føre til vel så store klimagassutslipp som transport fra Spania.

Myte slår sprekker

Nå sørger ekspertene for at den kanskje mest kjente klimamyten også slår sprekker. Fiskepinnene som fraktes tur-retur Kina, har ført til skandaleoppslag i mediene. Fisken tas opp i Norge og sendes til Kina for å fileteres, før de ferdige produktene fraktes tilbake til Norge. Men det ville ikke vært bedre å foredle fisken i Norge, forteller Laumann og Roy Robertsen, som er prosjektleder i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, FHL.

På de kinesiske fabrikkene blir nemlig fisken håndrenset. Det fører til at råvarene utnyttes godt og at alt blir med. Norske foredlingsbedrifter maskinrenser fisken. Dermed plukkes den ikke like ren, og det trengs mye mer fisk for å få den samme mengden ferdig filet. - Og sjøtransport er ikke så veldig ille med tanke på klimautslipp, påpeker Laumann.

Dermed kan foredling i Norge, som krever at det fanges mer fisk, være minst like ille som foredling i Kina, som krever lang transport.

Komplisert

Det store spørsmålet er om det er mulig å måle alle detaljene slik at klimamerking kan bli troverdig. - Det er dét som er det store spørsmålet, innrømmer Kari Laumann.

- Storbritannia har laget en metode. Det går an å føre et regnskap og komme med tall. Men spørsmålet er hvordan systemet skal gjøres håndterbart og på en slik måte at det gir insentiv til forbedringer. Målet må være at informasjonen fører til at utslippene kuttes, sier hun.

I praksis er det mange tall som kan finnes helt nøyaktig, men noen steder må sluttsummen som kommer på emballasjen i et eventuelt klimamerke, også bygge på anslag og beregninger. Det viktige er å komme frem til en felles metode og én standard som gjør det mulig å sammenligne ulike typer produkter.

Ekspertgruppen til Teknologirådet skal ikke komme opp med ferdige tall og et endelig forslag til klimamerking. - Vi skal komme med anbefalinger for hvordan systemet må se ut og vise hvor de kritiske punktene ligger, hvor det må brukes estimater og hvor vi har mer faktiske tall, forteller prosjektleder Kari Laumann. Arbeidet skal være ferdig før sommeren.