Nytenking og fleksibilitet må

Oppfatningen er at bare det offentlige får mer penger til rådighet, vil mangler og svikt på mange sentrale områder som for eksempel helse- og utdannelsessektoren kunne bøtes på. Han mener videre at Norge nå må komme i gang med å realisere de effektivitetsgevinster som ligger og venter i denne sektoren. I dag ligger Norge på topp i verden når det gjelder andel offentlige ansatte. Han skriver at det må få konsekvenser at nesten alle politikere er enige i at den offentlige virksomheten stimuleres av å utsettes for konkurranse.

Men vi er i matbransjen. Situasjonen er at 96% av lønn og kapitalavkastning i jordbruket finansieres fra næringsstøtte (igjen iflg. beregninger fra SSB). Landbruket kan ut fra en slik synsvinkel nesten betraktes som en offentlig sektor.Mens svenske og danske melke- og kjøttbønder investerer store beløp i større bruk og samdrifter med nye driftsbygninger med bra dyre- og arbeidsmiljø, har investeringene her hjemme gått ned de siste 10 årene. I Norge settes det lave grenser på størrelser og hvor mange som kan være med i samdrifter. Svenskene derimot, satser stort på samdrifter der bøndene slår melkekvotene sammen og deler på arbeidet under moderne driftsforhold. Men Norge er preget av «kjerringa mot strømmen»-filosofien.I Norge er landbrukets ideologiske organisasjoner sterkt imot både å benytte samdrifter i større grad og å satse på ASer. Dette trass i utviklingene i nabolandene og at slike driftsformer kunne være grunnleggende for et bærekraftig fremtidig landbruk også i Norge basert på kreativitet, lønnsomhet og verdiskapning. Her er det stor spennvidde for å tenke nytt og det er nødvendig.

Innen alkoholholdige drikkevarer er det også på gang en nødvendig nytenkning. Moms-kuttet på mat hjalp ikke til med å redusere grensehandelen fordi «lokkevarene» med alkoholinnhold blir enda billigere i Sverige både ved at kvotene svenske borgere kan ta inn i landet øker drastisk frem til 2004 og ved at EU vil ha et øvre og nedre tak for alkoholskatter. Vin i dagligvarehandelen i Norge vil på denne bakgrunn komme til å bli et diskusjonstema etter hvert ? hvorfor ikke tenke nytt jo før jo heller?

I Danmark startet salget av reseptfrie legemidler i dagligvarehandelen for første gang 1. oktober i år. Dansk Supermarked og det danske forbrukersamvirket FDB utfordrer apotekene med prisnedsettelse på opptil 20%. I Norge har den nye samarbeidsregjering ved sin Sem-erklæring sagt at de vil åpne for mer salg av reseptfrie legemidler utenom apotek. Her tenkes nytt allerede.

Og aktørene i norsk dagligvarehandel er ikke bundet av fortiden. De ser fremover. En av gruppene tar nå inn Q-melk i sine butikker og utfordrer dermed hovedkonkurrenten Tine slik at det for første gang blir virksom konkurranse i en skala av betydning på melkemarkedet i Norge. Dette har hittil medført temmelig «sure» reaksjoner både fra landbruksmyndighetene og fra landbrukssamvirket. Alternativet for Tine til å prøve å nekte å levere melk til Q-meieriene, kunne være å innta en proaktiv holdning til denne form for konkurranse. Tine (og Norsk Kjøtt) engasjerer seg på bred basis i sjømatsektoren utfra sine ressurser. Motstykket burde da etter hvert være at Tine åpner opp for mer konkurranse på sitt eget spesialfelt.