Nytt kortgebyr utfordrer hande

20 øre 1. mars kan fort bli en krone eller to kroner om kort tid. Med 400 millioner varekjøp årlig med norske bankkort, blir dette mye penger. Dette er et nytt gebyr som kommer i tillegg til de gebyrene kundene allerede betaler.

HSH synes den nye avgiften som blir belastet butikkene er urimelig sett i lys av at butikkene utfører stadig flere banktjenester og dermed sparer bankene for store kostnader. Over 50 prosent av alle kontantuttak i dag foregår i butikken, ikke i bank/minibank. Handelsnæringen yter denne tjenesten, men betaler fortsatt dyrt til banken i form av transaksjonskostnader og mange har store utgifter til leie av betalingsterminal.Omfanget av tjenesten kan illustreres ved at det årlig blir foretatt nær 400 millioner varekjøp med norske bankkort og gjort 130 millioner kontantuttak i butikk. Verdien av disse varekjøpene er på omlag 140 milliarder kroner, mens detaljhandelen leverer ut nærmere 50 milliarder kroner i kontanter ved varekjøp årlig. I løpet av noen få år er kontantuttak ved varekjøp blitt den mest brukte kanalen for anskaffelse av kontanter i Norge. Kontantuttak ved varekjøp utgjorde drøyt 50 prosent av alle kontantuttak i 2002. 40 prosent av uttakene skjedde i minibank og kun 9 prosent over bankskranke, jf. Årsrapport om betalingsformidling fra Norges Bank 2002.

Banknæringen sparer store beløp på å slippe kontanthåndteringen over skranke, og ved å la butikkene overta denne funksjonen, reduseres også behovet for minibanker. Det ville ikke være urimelig om noe av besparelsen for bankene ble tilbakeført til butikkene, for eksempel i form av gratis utplassering av betalingsterminaler. Terminalen er helt avgjørende for at handelen skal kunne avlaste banksystemet i Norge med håndteringen av kontanter.Bankene reduserer sine skranke-og minibanktjenester, mens handelen har overtatt de mange små kontantuttakene. Dette skyldes både ulik tilgjengelighet i form av åpningstider og antall forretningssteder. Det var hele 71 000 betalingsterminaler i drift i 2002, hvorav nesten 59 000 eid av banker og nesten 6 000 eid av dagligvarekjeder. I tillegg hadde oljeselskapene nesten 7 000 egne terminaler. Til sammenlikning var det i drift under 2 000 minibanker og antallet er gått ned de siste to årene.

HSH anbefaler sine medlemmer å forhandle med sin bankforbindelse både om leien av betalingsterminal og de andre tjenestene fra banken. Det enkleste ville være om banknæringen utplasserte terminalene og kun tok seg betalt for enkelte servicelementer, hvor butikkene selv kunne velge servicegraden. I dagligvarehandelen har flere tatt konsekvensene av den dyre terminalleien til bankene og skaffet seg sine egne terminaler.

Bankene kan bli ytterligere utfordret av markedets aktører om en ikke er noe mer tilbakeholdne mht avgifter og gebyrer. Deler av faghandelen vil følge dagligvarehandelen. Mulighetene for handelen er mange. Bare man har kapitaldekning, grensen er vel på 30 millioner kroner, kan man drive ulike former for kredittjenester. Grensen mellom post og butikk er blitt mindre. Det vil den i økende grad også bli mellom bank og butikk.