Nytt Mattilsyn for trygg mat

Når vi fra nyttår av slår sammen dagens Dyrehelsetilsyn, Næringsmiddeltilsyn, Landbrukstilsyn og Fiskeridirektoratets tilsynsdel, til et samlet nytt Mattilsyn, så gjør vi det i hovedsak av tre grunner; Forbrukerne har krav på trygg mat. Næringen har krav på et effektivt tilsyn. Vi ønsker alle å unngå store matskandaler og dyretragedier i Norge.

Etableringen av et nytt Mattilsyn innebærer at omtrent 1300 ansatte fra fire ulike statlige tilsyn og 85 kommunale/interkommunale tilsyn blir samlet i én tilsynsetat. Målet er at omorganiseringen skal være ferdigstilt i løpet av 3 år. Hoveddelen av omstillingen vil skje i etableringsåret. Dette er krevende, mye nytt skal på plass, samtidig som vi skal opprettholde den høye standarden de«gamle» tilsynsetatene har hatt og forsterke matkontrollen. Det krever vilje til omstilling både fra ansatte, myndigheter, næring og forbrukere. Det krever også ressurser, både i form av tid og penger. Vi har som mål å skape ett godt og effektivt mattilsyn. Mattrygghet koster, men konsekvensene med å ikke investere kan bli dramatiske.

Utbruddet av munn og klauvsjuke i Storbritannia våren 2001 kostet landet omtrent 8 milliarder pund og var en katastrofe for dyreholdet på de britiske øyer. Denne epedemien startet som en følge av ulovlig håndtering av matavfall ved en flyplass, og spredte seg til kontinentet som følge av at smitten fulgte med dyretransporter ingen helt hadde oversikten over. Utbruddene av afrikansk svinepest i Belgia i 1985-86 kostet 140 millioner kr. Primærutbruddet ble tilskrevet en belgisk turist som hadde kjøpt et forurenset svinekjøttprodukt i Spania og kastet avfall over hagegjerdet, der det ble spist av naboens griser. Det er denne typen hendelser som danner bakteppet for regjeringens matforvaltningsreform.

Status i dag er at Norge til nå har unngått de store matskandalene som vi har sett i Europa. I dag er Norge og Sverige av de få land som ikke har registrert noe tilfelle av kugalskap. Vår risiko for BSE-smitte (kugalskap) anses som meget lav. Salmonella og campylobacter medfører store problemer i enkelte andre land, og problemene forventes å øke. Et slagkraftig Mattilsyn kan bidra til at vi ikke får de samme problemene her i landet. Klarer vi å forbygge matbårne sykdommer, reduserer vi også utgiftene til behandling av denne typen sykdommer, som igjen gir mindre belastning på helsevesenet. Norge er også fri for de mest smittsomme dyresjukdommene. Andre land har hatt forholdsvis store utbrudd. Et strengt importvern medvirker til Norges gode status på dyrehelse og bidrar også til å begrense næringsmiddelbåren sykdom forårsaket av importerte matvarer. Det er etablert kartlegging, overvåkning og kontroll med flere dyresjukdommer. Eventuelle sjukdomsutbrudd bør oppdages tidlig for å hindre smittespredning. Kostnadene med slike tiltak er betydelig mindre enn kostnadene ved eventuell spredning av sjukdommer.

Fra ulike undersøkelser vet vi at norske forbrukere har svært høy tillit til dagens matkontroll. 85 prosent av forbrukerne sa i en undersøkelse gjennomført i 2002 at de hadde meget eller ganske stor tillit til informasjon fra næringsmiddeltilsynet hvis de var i tvil om en bestemt type mat var helsefarlig eller ikke. 61 prosent er også helt eller delvis enige i at myndighetene kontrollerer maten slik at bare mat som er trygg å spise havner i butikkene. Det er denne høye tilliten det nye Mattilsynet skal opprettholde. Da må det satses fra første stund.