Nyheter

Økt sysselsetting viktigst i s

HSH deltar ikke i noe hylekor mot regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003. Legger vi til side skuffelsen over at regjeringen tilslutt valgte å ikke foreslå reduserte alkoholavgifter og noen andre enkeltsaker ? noe forhandlingene i Stortinget kan endre på ? støtter vi hovedmålsettingen i budsjettforslaget: Å øke sysselsettingen.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 28.10.2002 - 23:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Hovedutfordringen med statsbudsjettet denne gangen er at det må være tilstrekkelig stramt til å gi grunnlag for en rentenedgang. Det mener vi det er. HSH er bekymret for virkningene av høye renter og sterk kronekurs. Den svake utviklingen i detaljomsetningen den senere tid må bl.a. ses på bakgrunn av det høye rentenivået. Det er særlig utgiftsveksten som bidrar til press i arbeidsmarkedet og derigjennom til lønnsveksten, og vi er følgelig opptatt av at utgiftsveksten ikke må bli for sterk i det endelige budsjettet.

Mens det er tegn til stigende arbeidsledighet innen enkelte bransjer i industrien, er det fortsatt høy etterspørsel etter arbeidskraft i store deler av handelen, bl.a dagligvarehandelen, selv om det er lokale forskjeller. Arbeidskraften står for mer enn 80 prosent av den norske nasjonalformuen. Derfor er tilgang på arbeidskraft et av de viktigste vilkårene for næringslivet de neste 20 årene. HSH mener den tilgjengelige arbeidskraften kan utnyttes bedre enn i dag. Statsbudsjettet inneholder en rekke enkeltelementer som til sammen vil bidra til å få flere i arbeid.Et skritt i riktig retning er justeringen av innslagspunktet i toppskatten til 340 700. Vi mener likevel det burde vært rom for å heve innslagspunktet til 350 000 for å holde tritt med inntektsutviklingen siden skattereformen i 1992. Minstefradraget kunne også vært justert noe høyere en 45 700. Dette er viktig for å lette presset i de kommende lønnsoppgjørene. Pensjonssystemet må også bidra til å få flere i jobb. HSH støtter Pensjonskommisjonens forslag om fleksibel pensjonering og incentiver til å stå lenger i jobb.Det er et akutt behov å få en mer effektiv arbeidsformidling. Aetat får nye stillinger. Dette må brukes til å styrke Aetats primæroppgave, som etter vårt skjønn må være formidlingen av alle typer arbeidskraft. Før det evt. blir klart om formidling i større grad kan overtas av markedet, må Aetat være istand til effektivt å formidle arbeidskraft til bedriftene.

Regjeringens forslag om utvidelse av lønnsplikten for arbeidsgiver ved permitteringer, reduksjon av dagpengeordningen fra tre til to år og reduksjon i friinntekten for uføretrygdede har alle fremprovosert sterke fyrop. Men tiltakene vil bidra til å få flere i jobb! HSH har imidlertid bedt Stortinget si nei til en utvidelse av lønnsplikten ved permittering til 20 dager. Det er behov for å kunne gå til permitteringer, og dette forslaget er for drastisk. Det bør likevel være en terskel. Overdreven bruk av permittering bidrar til å hindre flyten av arbeidskraft og dermed svekke grunnlaget for økt verdiskapning.

Regjeringen legger i forslaget til statsbudsjett vekt på næringsnøytrale virkemidler. Det er bra. Økt sysselsetting og vekst i AS Norge forutsetter at det føres en mest mulig næringsnøytral politikk med hensyn til skatter og avgifter, tiltak rettet mot arbeidsmarkedet og FoU-tiltak. Større grad av næringsnøytralitet har vært viktig for den store veksten på 1990-tallet. Privat tjenesteytende sektor har hatt en svært god produktivitetsutvikling, og 1990-tallet var et godt tiår for norsk økonomi. Vi mener det vil være et tilbakeslag for norsk økonomi å vende tilbake til en nærings- og skattepolitikk med større innslag av selektive virkemidler. HSH hilser alle bidrag til større grad av næringsnøytralitet velkommen, f.eks investeringsavgiftens bortfall.

nyheter