Nyheter
Olga på fredag: Havari!
Endelig er sommerferien over! Ja, faktisk. Ikke fordi den har vært dårlig; tvert om. Dette er den beste sommeren jeg har hatt på lenge på jobb sammen med mine dyktige kollegaer.
I tillegg har jeg vært på tur i New York og hentet inspirasjon, og jeg har dessuten en del feriedager til gode som jeg skal ta ut i høst. Nei, jeg sier endelig fordi jeg gleder meg ubeskrivelig til ukene som kommer. Da får jeg nemlig vite om jeg kommer in på BI (jeg vil studere bedriftsøkonomi ved siden av jobben), og om jeg klarer å få førekort på første forsøk i september. Bare pur glede her, altså. Men situasjonen kunne fort vært en annen etter en kinkig situasjon som oppsto dagen før jeg dro på ferie.
Den dagen skulle jeg jobbe kveldsskiftet og stenge butikken. I det jeg kommer ut i butikken griper Eli Marie tak i meg. Hun er en av lederne i ferskvaren, og forteller at hun under den daglige kjøl- frysmålingen hadde sett at temperaturen i den ene disken var for høy. Normalt får vi i slike tilfeller et varsel fra sentralen slik at vi rekker å rette avviket før temperaturen øker ytterligere. I det øyeblikket vi kommer på kontoret for å sjekke systemet, ser vi at røde alarmklokker kommer opp på skjermen én etter én over hele kjøleanlegget, noe jeg aldri opplevd før.
Jeg ringte med en gang til teknikeren, som sa at han skulle kaste seg i bilen. I mellomtiden tok Eli Marie grep, og sammen med tre kollegaer tømte hun raskt flere lange disker og lukket gardinene på de andre kjølediskene slik at temperaturen ikke steg. Hun fulgte med på temperaturen fortløpende, snakket med kunder og ga beskjed til de ansatte om hva de skal gjøre mens vi ventet på teknikeren. For å være sikre på at ingen åpnet dører eller gardiner, hengte vi lapper på alle diskene med beskjed om at de måtte holdes stengt. Det var en kamp mot klokka, og hvert minutt vi ventet føltes som en evighet. I verste fall risikerte vi å måtte kaste enorme mengder matvarer.
Vi hadde ikke mange minuttene å gå på da hjelpen kom. Jeg løp sammen med teknikeren ned i maskinrommet, der han lyktes med å ordne problemet i løpet av noen nervepirrende minutter. Det var en stor lettelse! Det er alle butikksjefers mareritt å få kjøl- og fryshavari over hele butikken, og det hadde jeg unngått. Jeg har ikke nok ord for å beskrive hvilken innsats den flotte gjengen min gjorde den dagen. Alle samarbeidet godt, og Eli Marie viste hvilken dyktig leder hun er. Hun hadde full kontroll over avdelingen i en vanskelig situasjon.
Med slike ansatte kunne jeg trygt sette meg på flyet til New York i visshet om at de ville takle enhver situasjon som måtte oppstå. Tusen, tusen takk, alle sammen!
Olga :-)
