Nyheter
Om milliarder og fine forkorte
«Dette gjør Stabburet hver dag; de kaller det bare ikke ECR.»
Mai i fjor: ECR har sviktet og ikke nådd målene sine. Handelsbladet FK vekker oppsikt i europeiske bransjeorganisasjoner med å slå opp ECR-forkjempernes egne innrømmelser av at de ikke har kommet dit de ble forespeilet.Juni i fjor: ECR-konferansen i Norge viser en bransje som er opptatt av hvordan man kan bli bedre, ikke av å mase om hvem som har skylden for hva.April i år: Den tiende europeiske ECR-konferansen markerer jubileet med en undersøkelse som viser at det faktisk er spart inn nærmere 150 milliarder på ECR-arbeid.
De mange som er aktive i ECR-arbeidet, har et svært realistisk forhold til det de driver med. De vet at de ikke er i mål, de har innsett at arbeidet var altfor konsulent-drevet og altfor lite praktisk rettet i startfasen, og de har skaffet seg et overblikk over hvor de står.Om tallene er eksakt riktige, er likevel ikke så sikkert: Å sette tall på hvilke besparelser og økninger som skyldes hva, er så godt som umulig. Når det gjelder fastslåelsen av at de som har adoptert ECR, gjør det mye bedre enn konkurrentene, reiser det også spørsmål: Hva kom først, høna eller egget? Går disse konsernene bra fordi de bruker ECR-prinsippene, eller tar de seg råd til å drive ECR-arbeid fordi de går bra?
Det viktigste poenget når man skal oppsummere ti år med ECR, er likevel at konsernsjefer, ECR-forkjempere og ivrige konferansedeltagere må snakke samme språk som folk flest i bransjen. Mye av det som skal gjøre bransjen enda bedre, skjer i de daglige møtene mellom industriens og handelens folk ? mellom folk som ikke reiser på konferanser til Berlin, Brüssel og Paris, og som ikke kan de fancy uttrykkene og de fine forkortelsene.Det gjelder å gjøre som Stabburet. Lars K. Linnerud fortalte det på fjorårets norske ECR-konferanse: Dette gjør Stabburet hver dag; de kaller det bare ikke ECR.Hansen i Toro, Olsen i Coop Marked og Svendsen i Rema kan klare å bruke disse prinsippene til å tjene mer penger, selv om de ikke kaster rundt seg med uttrykk som «Collaboratively improving supply-side efficiencies» og «Bringing demand-side implementation to the shop floor».
