Nyheter

Opp og frem med vei og jernbane

På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 28.09.2008 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

LO- leder Roar Flåthen viser i et debattinnlegg over en side i Dagbladet 28. august til at mangelen på langsiktighet i transportpolitikken truer norsk næringsliv og de norske klimamålene. Han peker på at bevilgningene til trafikk og vedlikehold innenfor transport har vært stabile de siste 20-30 årene, samtidig som trafikken er tredoblet. Vi kunne ikke vært mer enige.

I Norge lå i 1965 planene klare for utbygging av motorveier mellom de store byene da man så at massebilismen ville komme. 44 år senere har vi som et av de rikeste land i Europa bare 222 kilometer med motorvei. I år og neste år blir 130 nye kilometer motorvei åpnet. Albania er blant de fattigste landene i Europa, men er i ferd med å få 759 kilometer motorvei. Norge tviholder på finansiering over de årlige statsbudsjettene, hvor distriktsrepresentantene i Stortinget hindrer prioritering av investeringer til tidsriktig utbygging av vei i befolkningsrike områder. årlige kampen om prioriteringene på statsbudsjettet som er viktig.

Stortingsrepresentant Inga Marte .orkildsen (SV) uttalte til Nationen 11. september at «Satsingen på firefelts motorveier er fullstendig feilslått politikk, spesielt i sentrale strøk der grunnlaget for å satse kollektivt er best». Naturvernforbundet kaster seg inn i mediebildet og mener jernbaneutbygging må komme som erstatning for nye motorveier.

Dette er i en situasjon der ni ordførere fra kommuner i Gudbrandsdalen nylig demonstrerte langs E6 for å få en raskere utbygging av denne meget trafikkfarlige veistrekningen. Det hører med til historien at ny E6 ble lovet for over 40 år siden. Aftenposten hadde medio september en reportasje hvor de dokumenterte at Østlandet taper veipenger og får cirka halvparten Vi har en samferdselsminister (Sp) som synes det er greit med bygging av Hardangerbro til over to milliarder kroner i sitt valgområde, og at Østlandet har fått nok penger til veibygging. Landsmøtet i Sp vedtok medio september at mesteparten av veisatsingen skal skje i utkanten, mens folk som bor sentralt skal få tog og bane. Samferdselsminister Navarsete avviser at nye finansieringsmåter vil løse veikrisen. Det er ifølge henne først og fremst den per innbygger i forhold til Region Nord. Dagen etter rykket Nationen ut med at det ble gitt minst veipenger per kilometer i nord. E18 gjennom Telemark har i en årrekke blitt karakterisert som «dødsveien».

Hovedfartsårene mellom Østlandet og Vestlandet, og mellom Østlandet og Trøndelag, er i en elendig forfatning. Ulykkesstatistikken er formidabel, og de mange vognførerne som transporterer varer fra landsdel til landsdel lever farefullt nærmest daglig. Det har vært en kraftig økning i år i antall trafikkdrepte - 72 ble drept i sommertrafikken. Statens Vegvesen mener det stort sett er førerfeil, men hvem tror på det? Det er godt dokumentert at større og bedre veier med flere felt og midtdelere gir færre ulykker og bedre trafikkflyt. Trafikkulykkene koster samfunnet rundt 20 milliarder kroner årlig. I sine ajourførte beregninger har SSB lagt inn en ekstra satsing av tilgjengelige midler til vei- og jernbanesektoren på 210 milliarder kroner i de 8 årene 2009- 2016. De sier dette vil gi beskjedne effekter på norsk samfunnsøkonomi, med litt mindre arbeidsledighet, noe større lønnspress og små renteøkninger. Men politikerne må ville det.

Næringslivet gjør sin del av jobben. Med over 1 200 lastebiler på veiene til enhver tid, er dagligvarebransjen trolig den største transportbrukeren i Norge. Der arbeides intenst med miljørettet kostnadseffektivisering gjennom optimering av emballasjen og varelast på pall, varepåfylling i lastebilene, utvikling av lastebærere, standardisering og forbedret returlogistikk.

Doblingen av dagligvaregrossistenes distribusjonsandel til dagens godt over 60 prosent innebærer færre lastebiler på veiene. Når distribusjonen av flytende meierivarer og brus og øl etter hvert samordnes med de andre nærmere 20 000 varelinjene, vil CO2-utslipp og dieselforbruk reduseres ytterligere.

nyheter