Pappkrangel om 70 millioner

Dagligvarehandelen og bølgepappindustrien krangler så fibrene fyker om retur av brukt bølgepapp. Bølgepappen står for den største delen av emballasjen som samles opp i norske dagligvarebutikker. Det gjør den til et potensielt problem, men også til en råvare. Pappen egner seg godt til resirkulering og gjenbruk, men handel og emballasjeindustri er svært uenige om prisen.

MINSTEPRIS

- Industrien har laget en minstepris på returfiber, på 420 kroner per tonn. Hvis markedsprisen blir lavere enn den, så skal Resy gå inn og subsidiere markedsprisen opp til minstepris, sier prosjektleder Roar Getz i DMF, Dagligvarehandelens miljøforum.

Han mener minsteprisen er et feilgrep. Siden den ble innført, har prisen nesten aldri vært under minsteprisen, men den har heller ikke vært høyere enn 600 kroner. - Det er helt unaturlig, sier Getz, som mener Norsk Resy holder prisen kunstig lav. Han mener det er paradoksalt at bølgepappfabrikkene stadig har kommet med prisøkninger på grunn av høyere råvarepriser.

- På midten av 90-tallet kunne prisen på returfiber være oppe i over 1 000 kroner tonnet. Den var bestandig høyere enn prisen i Sverige, men etter at minsteprisen kom, så har prisen i Norge aldri vært høyere enn i Sverige, ifølge Roar Getz.

RETURSTASJONER

Nå planlegger DMF og handelen returstasjoner for å ta hånd om bølgepappen selv. - Når returstasjonene i dagligvarebransjen kommer opp i full skala, så vil man sitte på minimum 70 000 tonn med prima returfiber. Den vil bli tilbudt på det europeiske markedet, siden det norske markedet ikke fungerer, ifølge Getz.

Han understreker at det må samarbeides for at handelen skal få stort nok volum til at det er interessant for europeiske kjøpere. Men kvaliteten på norsk fiber er bedre enn på returpapp internasjonalt, sier han.

I Trøndelag og Nord-Norge er det lite som skal til for å få etablert slike returstasjoner. Coops lager på Tiller i Trondheim har operert som det i flere år, og hos Norsk Resirk i Bjerkvik kan det enkelt settes istand til å ta imot bølgepappen, også. På Østlandet har Rema, Norgesgruppen, Ica og Coop egne mottak, og Getz mener de fire bør samarbeide med Resirk og Norsk Lastebærerpool om en felles returstasjon. Også i Bergen og Stavanger bør det være mulig å få til et samarbeid.

HELT ANDRE PRISER

For kjedene bør det ligge millioner i å overta den brukte bølgepappen. DMF peker på erfaringene fra drøye ti år tilbake, da handelen tok over papp og plast selv.

- Da vi tok over pappen selv, viste det seg at for eksempel en middels stor lavprisbutikk sparte 20 000 kroner i året over natten, sier han.

Resy-sjef Bjørn Sørensen lar seg ikke hisse opp over at handelen vil samle inn bølgepapp. - Personlig synes jeg at det er helt greit hvis de gjør det. Vi har vært i dialog med handelen om det i mange år uten at det er kommet til løsninger fra deres side. For Resy spiller det ingen rolle hvem som samler inn pappen og selger videre, og det spiller heller ingen rolle om de selger til en norsk eller en utenlandsk fabrikk. For papirfabrikkene vil jeg også tro at det ikke spiller noen rolle, sier Sørensen.