Parlamentarisk fokus på daglig

De ønsker seg at misbruk av dominerende stilling blir forbudt og kan påtales uten klage fra fornærmede part. De ønsker seg videre en mer operativ definisjon av misbruk av makt. Markedsandel alene skal ikke være avgjørende kriterium for hvorvidt et eller flere foretak har en dominerende stilling. De seks er Terje Johansen (V), Erna Solberg (H), Karin Andersen (SV), Meltveit Kleppa (SP), Torbjørn Andersen (FrP) og Apelthun Sæle (Kr F). I sin argumentasjon viser de til lovgivningen i bl.a. Storbritannia, Sverige og Danmark som allerede har denne type bestemmelser. De seks viser også til Konkurransetilsynets rapport om Andelen egne merkevarer i dagligvarebutikkene kom opp i 10,4 prosent i fjor. Det tilsvarer 10,4 milliarder kroner, og er en kraftig vekst i løpet av de siste årene. Ikke alt er med i målingene ? det reelle tallet ligger nok på 12-13 prosent, sier markedsdirektør Anne Bøhle Gjerset til Dagens Næringsliv. Goman er det største merket, foran Eldorado, Hakon, Husets, Landlord, Røra, Grans, Coop, Rainbow og Diva. «Konkurranseforhold i Dagligvarehandelen». Rapporten påpeker at den horisontale integrasjonen i dagligvaremarkedet, historisk sett, har vært med på å skape en større maktbalanse mellom de ulike leddene i verdikjeden, og at dette har lagt grunnlag for effektivitetsgevinster i bransjen. Men Tilsynet reiser nå spørsmålet om kjøpermakten nå er blitt for stor, og peker på at kjøpermakten på detaljistleddet er et tema som bør følges fremover. Tilsynet drøfter også Dagligvaregruppenes satsingen på «private labels», noe som gir gruppene spillerom med hensyn til relativ prissetting og avansemarginer. Bare så lenge markedsandelen til de «private» merkene er liten kan det , ifølge Konkurransetilsynet, virke gunstig inn på priskonkurransen og utvalget. Videre sier rapporten at forholdene synes å ligge godt til rette for stilltiende prissamarbeid ved at det kun er fire aktører som har samme langsiktige interesser. Forslagstillerne har studert Storbritannias nye konkurranselov og anfører bl.a at loven ikke definerer dominerende stilling bare ut fra hvor stor markedsandel foretaket har. Markedsandel er en viktig faktor, men er ikke avgjørende for i hvilken grad et foretak kan sies å være dominerende på markedet. Det er også viktig å vurdere andre foretaks posisjon i det samme markedet, samt hvordan markedsandeler har endret seg over tid. Dessuten er adferd i markedet viktig. Misbruk av dominerende stilling innebærer vanligvis atferd som utnytter kunder eller leverandører ved f. eks urimelige priskrav eller ekskluderende adferd, kommersielt elle ri forhold til nettverk og eiendom. Jeg synes det er interessant at dette forslaget har nesten tverrpolitisk forankring. Det er Arbeiderpartiregjeringen som i første omgang blir mottaker av kravet om å gjennomgå og foreslå endringer i loven. Det forklarer vel at det ikke er AP-representanter med. Ellers ville nok representanter fra dette partiet også vært blant forslagstillerne.Vi har i Norge lenge hatt en maktoverføringen i favør av kjedene på bekostning av både forbrukere og industri. De mest framgangsrike kjedene har fokusert ensidig på pris og har lagt smalt sortiment til grunn for å kunne redusere kostnader maksimalt. Det er ikke galt å satse på pris og kostnadsreduksjoner. Kjernen i dagligvarebransjens mål og mening er, imidlertid, å levere varer med høy kvalitet, som gir forbrukeren valgfrihet og tilgjengelighet og et tilbud som utvikles i takt med moderne livsstiler og behov. Det er dette som blir skadelidende når og billig-strategier kombineres med sterk kjedemakt.Trenden med lave priser og begrenset sortiment har nå gått så langt at både forbrukerrepresentanter og politikere roper varsko mot konsekvensene. Også forbrukerrådets direktør Per Anders Stalheim ga for en tid siden uttrykk for bekymring over at sortimentet i butikkene er i ferd med bli alt for begrenset og at det er grunn til å tenke igjennom konkurransepolitikken på området. Fra et leverandørsynspunkt er det gledelig at disse signalene nå kommer. For oss er det selvfølgelig betenkelig å se at det blir vanskeligere og mer og mer kostbart å få nye produkter fram i butikkhyllene. Vekst og framtidig inntjening er avhengig av at butikkene har appell og skaper rom for dynamikk i sortiment, nyskapning og nylansering.