Passe mye kjøtt

Med grønnsaksfremmende mener hun at kundene dine ofte spiser mye mer grønnsaker når kjøtt står på menyen enn når de for eksempel spiser pasta eller pizza.Overfor Handelsbladet FK understreker hun videre at det ikke er hyppigheten som avgjør om kjøttspising er sunt eller usunt, men hvor mye man spiser, hva slags kjøtt, graden av bearbeiding, hvordan kjøttet er tilberedt, hva slags tilbehør som benyttes og mengden.

Matpakken begrenser? Sammenlignet med andre europeiske land spiser vi ikke mye kjøtt, noe som nok delvis kan tilskrives vår tradisjonelle matpakke, som aldri har inneholdt særlig stor kjøttandel, sier Bugge.Hun påpeker at det reelle inntaket av forskjellige matvarer er svært vanskelig å bestemme. Det gjelder også for kjøtt. Er det renskåret eller bearbeidet kjøtt, rått eller ferdig tilberedt kjøtt eller kjøtt som ingrediens i et industrielt produkt?Engrostallene fra Statistisk sentralbyrå representerer landets matforsyning, men i kjøttvolumet inkluderes bein, som på storfeslakt utgjør hele 20 prosent av vekten. Det tas heller ikke hensyn til svinn i forbindelse med tilberedning, fordamping ved lagring eller vektendring på grunn av industriell bearbeiding. Forbrukstallene fra GfK gir bare informasjon om det som kjøpes til husholdningene.Ernøringsmyndighetene støtter seg til Norkost-undersøkelsene fra 1993-94 og 1997. De viser at daglig gjennomsnittsinntak er sunket fra 109 gram i -94 til 106 gram i -97, men at det er store forskjeller mellom kjønnene. Mens menn i -97 i gjennomsnitt spiste 125 gram, konsumerer kvinner 87 gram.? Undersøkelsene sier imidlertid ikke noe om spisevaner, som for eksempel om forbrukeren skjærer bort synlig fett. En Sifo-rapport fra 2002 forteller at cirka 70 prosent av befolkningen gjør det. I forbrukerundersøkelser tas det ikke hensyn til fettavsmeltingen gjennom steking og koking.

Overdrevet som fettkilde? Dermed er det sannsynlig at kjøtt ikke bidrar med så mye av fettet i norsk kosthold som de 20 prosentene «Utviklingen i norsk kosthold 2003» anslår, hevder Bugge. Når det gjelder spørsmålet hvorvidt kjøttforbruket bør reduseres, viser hun til Sosial- og helsedirektoratet, avdeling for ernæring, som konstaterer at Olas og Karis kosthold er sunt, men at det fremdeles er store forbedringsmuligheter i enkelte befolkningsgrupper, og da i første rekke ved redusert sukkerforbruk og økt inntak av frukt, bær og grønnsaker. Når det gjelder utviklingen i kjøttforbruk, ønsker direktoratet en vridning fra bearbeidede kjøttprodukter over på magert, rent/ubearbeidet kjøtt, med synlig fett som det er lett å kontrollere inntaket av.? På den nordiske ernæringskonferansen i Tønsberg i juni ble de nye nordiske næringsstoffanbefalingene presentert. Her anbefaler man blant annet en øning av proteinntaket fra tidligere 10-15 opp til 10-20 energiprosent. Et høyere inntak vil gi forlenget metthetsfølelse og økt energiomsetning, noe som på sikt vil kunne forebygge overvekt som følge av høyt energiinntak. Og i proteinsammenheng er magert kjøtt en ypperlig kilde, fastslår Vibeke Bugge.

Store fettvariasjonerFettinnholdet i kjøtt varierer fra 2-4 prosent i renskåret kjøtt til for eksempel 18-20 prosent i pølser. Det usynlige fettet utgjør 75 prosent av fettet vi spiser. Dette er årsaken til at ernæringsmyndighetene blant annet ønsker en vridning av kjøttforbruket fra bearbeidede kjøttprodukter over på magert rent/ubearbeidet kjøtt, med synlig fett som det er lett å kontrollere inntaket av!