Nyheter

Produsentene «låner» handelen penger

MER BALANSERT: Handelsbladet FK har 19. november over to sider et oppslag som omhandler ombruksflaskene til bryggeriene og den tilhørende panteordningen. I artikkelen er det dessverre blandet sammen flere saker som må holdes separat. Rentpack ønsker med dette innlegget å vise at saken er mer balansert enn det som fremkommer i artikkelen.

Publisert Sist oppdatert

Det er Bryggeri- og Drikkevareforeningen (BROD) som eier og administrerer pante- og returordningen for ombruksflasker. Rentpack driver ingen returordning. Selskapet eier og leier ut standardiserte ombruksflasker og tilhørende ytteremballasje til bryggeri- og mineralvannbransjen. Rentpacks ombruksflasker er med i BRODs pante- og returordning.

Konkurransetilsynsets

varsel til Rentpack

Konkurransetilsynet har varslet Rentpack om å reversere en sak som gjelder gebyr på Rentpacks egne vannflasker. Dette har ingenting med pantesatsene å gjøre.

Rentpack har sendt et utfyllende tilsvar til Konkurransetilsynet og saken er nå under behandling. Det må presiseres at det ikke er fattet et endelig vedtak, noe artikkelen antyder allerede er skjedd. Det vil derfor være feil å kommentere saken ytterligere før Konkurransetilsynet har fått behandlet saken.

DMF hevder at handelen «låner» 420 millioner til produsentene

I artikkelen fremkommer det at handelen «låner» produsentene cirka 420 millioner kroner i året i ekstra fakturert pant. Vi mener at summen ikke er i samsvar med de faktiske forhold.

Rentpack har basert sine beregninger på følgende fakta: Antall flasker pantet ut gjennom BRODs pantesystem er cirka 815 millioner flasker per år (antall store flasker er 285 millioner og antall små flasker er 530 millioner flasker). Gjennomsnittlig omløpshastighet på en flaske er fire ganger per år, noe som gir en totalbeholdning på cirka 200 millioner ombruksflasker i markedet. Erfaringsmessig er 50 prosent av disse alltid på bryggeriene og 50 prosent alltid ute i handelen og hos forbruker. Differansen i pant for disse 100 millioner flasker utgjør cirka 30 millioner kroner, og ikke 420 millioner kroner som DMF påstår.

Når vi i tillegg tar hensyn til generelle betalingsbetingelser mellom partene og flaskens totale salgsverdi inklusive alle avgifter, er det faktisk produsentene som «låner» penger til handelen, og ikke omvendt, slik DMF påstår.

Differensiert pant har eksistert i mer enn 20 år, og dagens ordning og tilhørende satser baserer seg på en avtale fra 1994 som ble forhandlet frem mellom produsentene, handelen og offentlige myndigheter. Ordningen har etter vår mening fungert utmerket. Rentpack, som en av aktørene i en slik prosess, har så langt ikke fått signaler fra myndighetene om at pante- og returordningen skal gjennomgåes. Det er derfor riktig av alle parter å forholde seg til dagens ordninger inntil myndighetene inviterer til dialog om eventuelle endringer av dagens ordning.

Returprosenten på ombruksflasker

Det å pante flasker er noe som ligger det norske folk nært, da pant på flasker har eksistert siden 1902. Det viser seg også ved at en renovasjonsarbeider som Roar Getz i DMF har snakket med, har pantet 50 000 flasker vedkommende hadde plukket fra en søppelfylling.

Det at en renovasjonsarbeider tar seg bryet verdt med å plukke flasker, bidrar til en miljøgevinst ettersom flaskene blir pantet og satt inn i ombrukssystemet igjen, eller gjenvunnet, istedenfor å havne på søppelfyllingen. I tillegg bidrar renovasjonsarbeideren til at Rentpack reduserer innkjøpet av nye flasker, noe som også har en positiv miljøeffekt.

Til sist bidrar renovasjonsarbeideren til å holde returprosenten på ombruksflasker høy. At DMF trekker returprosenten til BROD i tvil, er en uttalelse som vi er sterkt uenige i.

Norge er på verdenstoppen i flaskepanting, og returprosenten på ombruksflasker har vært stabil på godt over 95 prosent siden oppstarten i 1994 med dagens ordning. Alle tall vedrørende returprosenten er revisorbekreftet og godkjennes årlig av Statens forurensingstilsyn (SFT).

Powered by Labrador CMS