Nyheter
Redd for ulandsvarer
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
Forbrukerne vil ha etiske varer og produkter fra utviklingsland. Det vil ikke regjeringen. Den er redd for konsekvensene ulandsimport kan få for norske bønder.
Hverken regjeringen eller bistandsministeren og hans folk vil si det rett ut, men det krever ikke særlig sterke antenner å skjønne signalene: Ulandsmaten er lite interessant, og den er ganske så skummel. NorgesGruppens Per Roskifte oppsummerte det greit på et Norad-seminar om ulandshandel og etisk handel sist uke: Statsråden er programhelt, statssekretæren kommer ikke og den politiske rådgiveren må gå igjen etter tre spørsmål. Erik Solheim har riktig nok stilt opp med uforpliktende prat i sommer, da han hadde utsikter til å få hyggelig spalteplass i VG og samtidig skjelle ut rikfolk i dagligvarebransjen. Men i praksis gjør han ikke noe for å få til handel med produkter fra de fattigste landene, og aller helst vil han også slippe å mene noe.
Den sittende regjeringen beskyldes jevnlig for å løpe bøndenes og landbrukssamvirkets sak. Gilde-/Prior-fusjonen, den stadige krangelen med Synnøve Finden og Q-Meieriene og regelendringene for å begrense mulighetene til Taga Foods og Tulip er eksempler der regjeringens, og spesielt landbruksministerens, motiver er trukket i tvil. Det er ikke unaturlig at bransjefolk stiller spørsmålet om det er de samme argumentene som ligger bak bistandsministerens skepsis til handel med produkter fra utviklingslandene. Det er enkelt å snakke pent om sukker fra Malawi, som ikke konkurrerer med norske bønder. Men i det øyeblikket det blir spørsmål om å støtte honning fra Uganda eller biff fra Botswana, da er saken langt mer komplisert. Budskapet til politisk rådgiver Torbjørn Urfjell på det samme Norad-seminaret viser da også ganske tydelig hva som virker inn. Han snakker varmt om å bidra til etisk handel, men det er vel så viktig å sørge for handel mellom fattige land som det er å sørge for at de fattige landene får selge produktene sine i Norge. Heller hjelp så Malawi og Bangladesh kan selge produkter til hverandre enn hjelp til å slippe til noen av landene på markedet i Norge, med andre ord.
For handelen er ikke dette noe stort problem. Den kan bare ta til seg signalene og la være å satse på produkter fra de fattigste landene. Men det er triste signaler for Initiativ for Etisk Handel, Forum for Utviklingshandel, Max Havelaar og alle de andre som engasjerer seg for å få inn spennende produkter og skape enda mer liv i dagligvarebutikkene.
