Nyheter

Reguleringsiver for å markere

Lørdag 14.april var hele side 3 i Aftenposten viet en vederkvegende kommentar av journalist Solveig Ruud om krafttak mot for mye mat. Her sier hun det finnes svært gode argumenter for å gå inn for virkemidler som omfatter avgiftsbelegging av usunn mat. «Behovet blir ikke mindre av at næringsmiddelindustrien spekulerer i folks uvitenhet og bevisst villeder oss til å tro at noe er sunnere enn det er.» En heller drøy påstand.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 22.04.2007 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Vi skulle gjerne visst mer om hvilke svært gode argumenter hun sikter til. I så måte er leseren neppe blitt klokere etter at siste punktum i artikkelen er tilbakelagt. Hun unngår behendig omtale av den sentrale kjensgjerning at intet enkelt mateller drikkeprodukt er usunt i seg selv. Det er en persons diett som teller. Den må vurderes i forhold til graden av fysisk aktivitet hos denne person.

Aftenpostens skribent har ikke nevnt alt næringsmiddelindustrien og dagligvarehandelen gjør for å påvirke til sunt kosthold. Sosial - og helsedirektoratets oversikt over utviklingen i norsk kosthold i 2006 burde ha vært omtalt. Her vises til positiv kostholdsendring i Norge ved lavere fettinnhold, bedre fettsyresammensetning og betydelig økt forbruk av frukt og grønt. I fjoråret har det dessuten vært en svært kraftig økning i konsum av lettbrus og kildevann. Sunn mat er et megatrend. Et annet utelatt nøkkelelement er at befolkningen er blitt høyere, mer robuste, sunnere og lever lengre. Vi er ikke bare blitt tjukkere!

Grunnlaget for Solveig Ruuds lørdagsoppslag var nok en helsides reportasje i samme avis 10.april under overskriften «Dyr brus, billig frukt». Etter det avisen erfarer, er helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad og kommunal- og regionalminister Åslaug Haga større tilhengere av å ta i bruk den offentlige avgiftsmekanismen for å påvirke kostholdet enn både finansminister Kristin Halvorsen og statsminister Jens Stoltenberg. Et par dager etter denne reportasje inneholdt Aftenposten to nyhetssider med den bastante overskrift «Kaloribomber på fremmarsj». Det gjaldt tydeligvis, etter avisens syn, det forkastelige forbruk av nudler, donuts med glasur, sjokolademuffins og marsipankake med syltetøy.

Tenk hvor viktig det ville være for vårt felles samfunn om det kunne drives mer undersøkende journalistikk i Norge enn denne saken viser. Da kunne vi få et solid fundament for de meninger og påstander som lanseres. Internasjonale aviser som franske Le Monde, engelske Financial Times og amerikanske Wall Street Journal burde kunne tjene som eksempel. Det de skriver, er til å bli klok av.

Dagligvarehandelen og næringsmiddelindustrien følger forbrukernes sunnhetsbølge ved rekordmange produktlanseringer med lavere mengde tilsatt sukker, salt og uheldig fett. I butikkene får ferskvarer øket prioritet med flotte fruktog grøntavdelinger i førersetet. Hele bransjen har skrevet felles brev til helse- og omsorgsministeren med støtte til utarbeidelse av ernæringsmerking av mat som er avstemt med EUs regelverk. Det kan bidra til å veilede de forbrukerne som måtte være i tvil om sunnhetsgehalten i matvarene. Det er snart enighet om norske frivillige retningslinjer for markedsføring av salte, søte og fete produkter rettet mot barn og unge.

Vi har positiv utvikling i kostholdet og en proaktiv bransje for å hjelpe til. Myndighetsstyring av markedet ved hjelp av kostholdsrelaterte særavgifter vil virke mot sin hensikt. Aktørene i dagligvarehandelen må stå fritt til å bestemme hvordan produktene plasseres i butikkene deres uten politisk styring. Det er kraftig konkurranse mellom grupperingene i dagligvarehandelen. I denne konkurranse forsøker noen butikker sukkerfrie kasser, men det må være frivillig i Norge som er et land med markedsøkonomi. Forslaget fra myndighetene om at de lovlige handelsvarer tobakk- og snusprodukter skal skjules for forbrukerne og selges «under disk», representerer en type detaljstyring som bringer oss i retning av et forbudssamfunn. Politikere: demp markeringsbehovet!

nyheter