Resirkulering - i halvsirkel

For hva er det som motiverer oss? Hva får vi igjen for å gjøre en ekstra innsats ved kjøkkenbenken og søppelstativet ? bortsett fra en følelse av flinkhet?

Ulike grupper i befolkningen har ulik motivasjon. Kjernetroppen er de moderne idealistene ? ?de grønne?. De er både bekymret for miljøproblemene og bevisste i forhold til hva som bra og mindre bra for miljøet. Det er flest kvinner i denne gruppen. Noen er godt voksne ? en del er yngre ? de fleste er 40-60. Idealistene er mest opptatt av at kildesortering gir miljøgevinst. De er villige til å yte mer og betale mer ? men har også en kritisk innstilling.

Eldre mennesker er både idealister og materialister. De er ressursbevisste og kollektivt innstilte. De kildesortere fordi det oppleves riktig - og ikke nødvendigvis fordi de er så miljøbevisste eller bekymret. Det betyr mest for dem at dette er noe samfunnet og myndighetene forventer av dem. De har minst behov for motiverende informasjon.

Unge materialister kan være veldig bekymret over miljøproblemene, men bryr seg ikke så mye i praksis. De er mest opptatt av individuell nytte, og stiller ikke gratis opp for samfunnet. Hvis det er penger å spare eller lettvint kan de gjøre en ekstra miljøinnsats. De lever hektisk, har lite tid og mye å holde styr på. Griper begjærlig alle unnskyldninger for ikke å sortere avfallet sitt.

Uansett hvilken gruppe vi snakker om, er jeg likevel overbevist om en ting: Hvis vi i større grad hadde funnet igjen det vi har sortert hjemme i nye produkter, så hadde det vært et avgjørende bidrag til å motivasjonen for å fortsette å sortere avfallet vårt. Det blir nemlig ikke resirkulering uten at materialene gjennomgår en full sirkel og kommer tilbake til forbrukeren. Hele poenget med materialgjenvinning er at avfall skal bli råvarer for nye produkter.

Det betyr ikke at det ikke finnes resirkulert materiale i nye produkter. Det gjør det nemlig i stor grad. Ikke minst i plastkasser, plastsekker, kartongemballasje og papirvarer. Men de varene det gjelder er knapt merket som resirkulert vare og det er sjelden forbrukerprodukter. Det blir ikke gjort til et poeng slik at det er synlig for kundene at materialene kommer tilbake ? etter å ha gjort en full sirkel. Dermed mister handelen en mulighet til å styrke sin miljøprofil og samtidig styrke kundenes motivasjon for å kildesortere.

Ta for eksempel drikkekartong: Det lages flotte norske papirprodukter, som ville være en pryd for non-food-sortimentet i dagligvaren, basert innsamlet drikkekartong. Dagligvarebransjen selger store mengder juice og melk på kartong. Hvorfor kan ikke i det minste en av kjedene gjøre et poeng av å knytte en forbindelse mellom fine konvolutter, brevpapir og postkort - og avfallet fra melkeskapet? Det ville gi kjeden en billig miljøprofilering og samtidig styrke grunnlaget for kildesorteringen og materialgjenvinning.

Vi har ofte etterlyst mer kreativitet når det gjelder å skape nye og høyverdige produkter med avfall som råvarer. Norsk Glassgjenvinning har klart å skape attraktive byggevareprodukter av innsamlet glass. Produksjonen gir sågar overskudd til eierne. De er unntaket som bekrefter regelen. Vi har i altfor stor grad sagt oss fornøyd med at vi har fått på plass et ensamlings og gjenvinningssystem og lagt altfor liten vekt på anvendelsen av gjenvunnet materiale. Og det vi har tenkt aller minst på er hvordan produkter av gjenvunnet materiale skal bli kommersielt attraktive og dermed finne veien tilbake til råvarekilden ? til husholdningene.

Når næringsavfallet nå blir privatisert ? i og med endringen i Forurensingsloven fra 1.juli ? kan det kanskje gi en ny mulighet til å utvikle og framby ny forbrukerprodukter basert på avfall? Kanskje vil handelen få et større behov for å vise kundene at de håndterer avfallet sitt på en miljøbevisst måte?