«Rimifisert» forskning ? frodi

I et foredrag på et seminar nylig ga Sifo-forskeren til beste «noen betraktninger om rimifiseringen av mattilbudet i Norge». Innleggets hovedtittel var «Produktutvikling og sortimentspolitikk i kjedenes tid?»

På forbrukernes side?Spørsmålstegnet i Eivind Jacobsens foredragstittel tyder på at han er i tvil om det foreligger noen produktutvikling fra jord til bord, sett i hans forbrukerperspektiv. Han sier:? I en tid da vareknappheten ikke lenger er et problem, blir det i et forbrukerpolitisk perspektiv viktig å legge vekt på at matvaresystemet evner å frembringe et mangfold av produkter som forbrukerne kan velge fra. Det er også ønskelig at dette er et reelt mangfold, ikke bare ulike innpakninger av mer eller mindre like innhold, og at mangfoldet inkluderer såvel kvalitetsprodukter der kvaliteten gjerne gjenspeiles i prisen, som billigvarer av typen «grei kvalitet til en rimelig pris».Jacobsen forteller at hans syn på betingelsene for produktutvikling og sortimentspolitikk bygger på en utgangshypotese som kort og godt kan sammenfattes slik: Vareutbudet er et resultat av juridiske, økonomiske og maktmessige forhold i matvarekanalen. Sagt på norsk: Kjedene begrenser og ensretter. Han sier: ? Gjennom sin innkjøps- og sortimentspolitikk kan detaljistgrupperingene blokkere industriens, og for den saks skyld også primærleddets, avsetning av produkter til forbruker.

Smale supermarkederSifo-forskeren mener at norske supermarkeder, som han hevder har et sortiment på 6 - 7.000 varelinjer, ikke gir rom for nødvendig varebredde og fornyelse. Ferskvareandelen er for liten. De dominerende fullsortimentskonseptene skiller seg lite fra lavpriskonseptene i måten det tenkes butikk på, hevder han.Ellers i Europa preges dagligvaremarkedene av ekstremt smale lavpriskonsepter, men til gjengjeld super- og hypermarkeder fra 20.000 varelinjer og oppover. Forskeren innrømmer å kunne se en viss tendens i Norge til oppgradering av supermarkedskonseptene i det siste. Han nevner «nye» Meny og Ica, foruten regionale Centra.

Skaper dårlig smakEivind Jacobsen spør om ikke den utviklig som har funnet sted i dagligvarebransjen i Norge har bidratt til en «avlæring» av smaksmessig kompetanse hos norske forbrukere: ? Forbrukerpreferanser og forbrukernes evne til å skille mellom ulike kvaliteter oppstår ikke i et tomrom, men utvikles over tid i et samspill med det tilbudet de møter i butikkene.Jacobsen oppfordrer dagligvarehandelen til å bygge opp en egen hygienisk, ernæringsmessig og kulinarisk kompetanse, der de konstruktivt og i samarbeide med jordbruk og industri kan bidra til å utvikle et norsk kvalitetssortiment. Dette bør de gjøre ikke minst for å skape et demningsverk mot en forventet bølge av utenlandske etablerere i Norge, mener forskeren.

Kortslutning om kjedemaktSelv om Eivind Jacobsen selv tilkjennegir at han har lest Andhøys tall for dagligvareomsetning i Norge (Dagligvarekartet i Ukeavisen FK 27/99), faller han i fire-kjeder-grøfta når han drøfter mangfold eller enfold. Bare drøye 80 prosent av dagligvarene omsettes gjennom de fire kjedegrupperingene (som består av flere ti-talls kjedeprofiler som konkurrerer innbyrdes), nærmere 20 prosent selges fra spesialbutikker i mat, fra kiosker, bensinstasjoner, gardsbutikker og torg.

Tabloidisering skjuler mangfoldMassemedia, byråkrater, politikere og forskere bidrar sterkt til ensrettingen. Mange norske forbrukere tror situasjonen er slik de får den beskrevet. Sannheten er at en rekke norske supermarkeder har et vareutvalg rundt 20.000 linjer, med et betydelig og variert innslag av ferskvarer. Dessuten finnes det spesialbutikker for kjøtt, fisk, frukt og grønnsaker, utenlandske spesialiteter osv.Norske forbrukere vil ha billigere matvarer. Kjedene gjør hva de kan for å bidra til dette. Kunder som vil ha mer og er villige til å betale for det, har full anledning til dette. Fullsortimentskjedene hjelper dem langt på vei. En rekke spesialbutikker gjør utbudet akseptabelt langt inn i «gourmetenes» sirkler.