Nyheter

Selvstendighet under ansvar

Med statsbudsjettet vel i havn basert på forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, er det enklere å spå om fremtidige rammebetingelser som angår dagligvarebransjen.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 03.12.2002 - 23:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Arbeiderpartiet hadde 36,9% av stemmene ved Stortingsvalget i 1993, men ligger etter opinionsmålinger fra oktober i år, nå på bare ca. 21% velgeroppslutning. Den blå side har tilsynelatende fått stadig sterkere forankring i folket. Det at én side i det politiske spekteret blir større og mer solid, kan borge for stabilitet i rammebetingelsene.

Det er en klar positiv tendens i vårt samfunn bort fra sentralisert formynderi og over til å satse på selvstendig utfoldelse under ansvar enten det er på bedriftsplan eller i forhold til familien. For å illustrere naturen i denne utvikling, kan det være interessant å trekke frem «kjerringa mot strømmen»-holdningen symbolisert ved at Senterpartiet som det eneste partiet på Stortinget, i høst har gått inn for kraftige avgiftshopp på alkohol, tobakk og søtsaker. Begrunnelsen er at de ønsker redusert forbruk av slike «helsefarlige» produkter gjennom flere avgifter. Heldigvis er en slik kullsviertro på avgifter som det saliggjørende virkemiddel for å redusere forbruket, på vei ut av den politiske katedral. Flere og flere innser at det er bedre å motivere borgerne til frivillig etterlevelse enn å bruke tvang/skyhøye avgifter. Den reelle begrunnelsen for offentlige avgifter er gjerne en annen enn den formelle.

Grunnavgiften for engangsemballasje for drikkevarer, som når statsbudsjettet er vedtatt blir kr. 0,87 pr. enhet, er et talende eksempel. Den ble introdusert som miljøavgift i sin tid. Miljøaspektet er nå borte siden tomemballasjen samles inn med meget høy returprosent (over 90 på boks). Likevel er avgiften ikke fjernet, formodentlig fordi den skaffer et proveny til statskassen på rundt 1/2 milliard kroner hvert år. Drikkeemballasje som inneholder meieriprodukter, er unntatt fra avgiften. Den tanke ligger snublende nær at unntaket neppe er der av miljøgrunner. Ellers er det ingen offentlige miljøavgifter på emballasje i Norge, men emballasjen samles inn av næringslivet basert på frivillige avtaler med myndighetene og utfra ikkefortjeneste-prinsippet. Dette har vært en suksess ved at målene for innsamling stort sett er nådd.

Avgifter som rammer dagligvarer bør gjennomgås, forenkles og reduseres. Det er ikke lenge siden finansminister Per Kristian Foss varslet opprydning i jungelen av statlige gebyrer og avgifter ? men ikke før i 2004-budsjettet. Det virker som om avgift på avskrift av gotisk skrift er en av de avgiftene som da vil bli vurdert. Den sorterer under Riksarkivet. Lavere skatter og avgifter må være dårlig nytt for de som ønsker at mest mulig av pengesekken skal kontrolleres sentralt og være størst mulig. Sett med slike øyne må situasjonen på dagligvaresiden være ganske perfekt. Hvis man regner sammen særavgifter som belastes dagligvarer, plusser på matmomsen og ikke uteglemmer næringsmiddelkontrollavgiftene, tollavgiftene, forskningsavgiftene m.v. ? så kan man sikkert regne med at norske forbrukere betaler 1/3 av matprisen til staten på den måten.

Eksminister Bjarne Håkon Hanssen var på banen i Nationen for tre uker siden og hevdet fra sin erfaring i Landbruksdepartementet at et urokkelig embedsverk i dype skyttergraver gjør det nesten umulig for politikere å få forandret noe som helst. Men nåværende regjering arbeider heldigvis systematisk med tiltak for å brukerrette, effektivisere og forenkle offentlig sektor.

nyheter