Nyheter
Skal knekke svinn-koden
«Alle» trygler om større vareutvalg i norske dagligvarebutikker. Resultatet blir trolig mer matsvinn. Nå starter et nettverk med deltakere fra hele verdikjeden for å komme til bunns i problemet.
Nettverket er i oppstartsfasen og er en del av ForMat, bransjens store fellesdugnad for å redusere mengden mat-svinn i Norge. En arbeidsgruppe innenfor forebygging av matsvinn, ledet av Roar Getz i DMF, la frem en rapport før sommeren med ganske klare indikasjoner på at stort utvalg gir mye svinn.
«Stort vareutvalg og mange produkter med relativt lav omsetning vil lett kunne føre til økt svinnprosent og dermed bidra til å øke det totale nyttbare matavfallet», står det i rapporten. Det finnes selvsagt eksempler på produkter med lav omsetning og lav svinnprosent og motsatt, noe som indikerer at det ikke er omsetningsvolumet alene som forklarer hvorvidt en produktgruppe har høyt eller lavt svinn.
ForMat-prosjektet har også spurt butikker og kjeder om hva de selv mener er mulige grunner til at mat blir kastet. De oppgir følgende fire hovedgrunner: at man bestiller for mye i forhold til hva som blir omsatt, at det er unødvendig stort vareutvalg i butikken, at det er behov for store kvanta eksponert av hensyn til varetrykk, og at det er for store enheter i d-pakk (for mange enheter f-pakk i forhold til hva som blir solgt).
– For dårlig varekvalitet og emballasje er langt sjeldnere rapportert, men her er det viktig å se på enkelte produktgrupper, sier seniorforsker Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning, som skal lede nettverket sammen med Roar Getz i DMF.
I rapporten om forebygging av mat-svinn skisseres også hva som kan gjøres på butikknivå.
– Å tilpasse sortimentet er viktig, sammen med bestillingsrutiner, datomerking og emballasjestørrelser i d-pakk, sier Hanssen, som regner med at både Coop, Ica og Norgesgruppen blir med i nettverket. Det vil bli delt inn i undergrupper etter hvilke varegrupper som har størst betydning for svinn. Resultatet vil være klart om ett år.
– Vi er ute etter de egentlige årsakene, med vekt på «egentlige». For at nettverket skal klare å løse problemet er det viktig å kartlegge og finne det egentlige problemet, ikke symptomene, sier Ole Jørgen Hanssen.
Les hele saken i ukens papiravis
