Slipp all emballasje fri!

Det er en daglig indirekte utgift for hver enkelt av oss. Vi får mindre penger til disposisjon uten at vi egentlig vet hva midlene gikk til og hvorfor. Emballasje med drikkevarer belastes med en slik avgift som vi gjerne skulle vært foruten.

Dagligvareemballasje ilegges generelt sett ikke offentlige særavgifter i Norge. Materialkategoriene metall, glass, plast, kartong og bølgepapp anses slik sett som miljømessig likeverdige med hverandre. Det er i dette avgiftsfrie system at brukt emballasje samles inn gjennom næringslivsorganiserte materialselskaper som drives uten fortjeneste og med grunnlag i frivillige avtaler mellom myndigheter og næringsliv.

Det heter i Miljøverndepartementets budsjettforslag for 2007 at «Det har vært en svært positiv utvikling på avfallsfeltet de siste årene». Dette forklares av departementet med bl.a. fordi 70 prosent av avfallet gjenvinnes som materiale eller utnyttes til energi. De sikter da til det som vi i næringslivet foretrekker å kalle brukt emballasje, og ikke avfall. Den brukte emballasje er en ressurs som samles inn og gjenvinnes gjennom materialselskapene. Dette er et eksempel på hvor godt et frivillig system kan fungere uten avgifter. Næringslivet følger miljømålene og har samtidig frihet til ved virksom konkurranse i markedet å finne de beste emballasjeløsninger. Uten å bli hemmet av avgifter, står bedriftene fritt til å velge optimal materialtype, vekt, beskyttelsesevne og logistikk innenfor miljøkravene.

Dagligvarehandelen har sammen med dagligvareindustrien arbeidet mye med å dimensjonere og standardisere emballasjen for at kapasiteten i dagligvaredistribusjonen og i butikkhyllene skal bli utnyttet helt ut slik at forbrukerne betaler for minst mulig luft. Lastebilbruken og CO2 -utslipp på norske veier er betydelig redusert som følge av arbeidet. Norges Colonialgrossisters Forbund bidrar til dette resultat. Vi

anbefaler sterkt at også emballasje med drikkevarer innordnes i det avgiftsfrie system. Det betyr at grunnavgiften og forskjellsbehandlingen i avgifter mellom materialtyper på emballasje med drikkevarer fjernes.

Grunnavgiften for engangsemballasje for drikkevarer vrir konkurransen til fordel for øl, brus og mineralvann i gjenfyllbar emballasje. Det skjer til fortrengsel for samme produkter i gjenvinnbar emballasje som samles inn og gjenvinnes med høy returprosent. Avgiften kan ikke begrunnes i miljøfordeler ettersom det ikke finnes dokumentasjon på at nevnte konkurransevridning gagner miljøet. At melk og meieriprodukter er unntatt fra grunnavgiften, utgjør en annen form for konkurransevridning som heller ikke kan miljøbegrunnes. Avgiften fungerer dermed i praksis kun som beskyttelse av allerede etablerte store tapperibedrifter og arbeidsplassene der til ulempe for nyetableringer og små konkurrenter. Forbrukeren er den store taperen. Miljøavgiftene for emballasje med drikkevarer inneholder en forskjellsbehandling mellom materialtyper. Glass og metall kommer i høyeste avgiftsklasse, plast midt på treet og kartong i laveste klasse. Denne differensiering kan ikke miljøbegrunnes på en ordentlig måte. Melk og meieriprodukter er ikke lengre unntatt slik at forskjellsbehandling etter innhold ikke finner sted (i motsetning til grunnavgiften).

Samlet utgjør disse emballasjeavgifter en inntekt til statsbudsjett 2007 på nesten 1,2 milliarder kroner pluss moms. Men avgiftene hindrer fri emballasjeutvikling og bevarer lite effektive distribusjonssystemer. Kostnadene ved det for forbrukerne er over tid langt høyere. Dermed betaler forbrukerne dobbelt opp. Slike indirekte utgifter innebærer at norske borgere får mye mindre penger å rutte med enn de offisielle lønnstatistikkene tilsier.