Nyheter

Sliter med høye bestillingskrav

Høye minstebestillingskrav gir dårlig lønnsomhet og mer matkasting i mindre distriktsbutikker.

Publisert Sist oppdatert

Kjøpmann Hans Våg på Ica Nær Kjørsvikbugen fortviler over nye bestillingsrutiner som gjør at han må kjøpe inn mer varer enn han trenger.

– Det blir stadig tøffere å være kjøpmann i en liten nærbutikk. Alt er tilrettelagt for stordrift, sier Våg til Handelsbladet FK.

Sist ut er Gilde, som har endret bestillingsrutinene slik at det ikke lenger er mulig for butikkene å bestille enkeltpakker. Gilde har i samarbeid med kjedene satt et minstekvantum for bestillinger. Skal du for eksempel ha røkt kjøttpølse, må du bestille minst ni pakker selv om du bare trenger fem.

– Det er ett av flere eksempler på at det stadig blir vanskeligere for oss mindre kjøpmenn. Vi kan ikke lenger kjøpe det vi trenger. Når jeg får ni pakker wienerpølse, så går fire i søpla. Jeg trenger tre pakker med svenske kjøttboller, men jeg må kjøpe fem. Når jeg bestiller skivet servelat, må jeg kjøpe minst 12 pakker, selv om det er altfor mye for mitt marked. Og slik kunne jeg fortsette, sier kjøpmann Hans Våg og rister på hodet.

I Gilde begrunner man endringene med tilpassing til en mer rasjonell bestilling og ekspedering, og at det som skjer i stor grad er etter ønske fra kjedene. Det samme sier andre leverandører som Handelsbladet FK har vært i kontakt med.

– Jeg har valget mellom å kjøpe det kundene vil ha, kaste mer og øke svinnet, eller å miste kunden. Det sier seg selv at man velger det første, sier kjøpmann Hans Våg.

Helge Schei, som leder Merkur-programmet for utsatte sistebutikker i distriktene, har fått mange reaksjoner fra kjøpmenn om den nye bestillingspraksisen. – Mange er fortvilet over at de må bestille mer varer enn de trenger. Det er en utvikling som ikke er til fordel for de utsatte butikkene i distriktene, sier Merkur-sjefen til Handelsbladet FK.

Les hele saken i ukens utgave av Handelsbladet FK

Powered by Labrador CMS