Nyheter

Spesialiteter for de spesielle

OSLO SENTRUM: Å lykkes med å selge lokale, norske matspesialiteter til mange norske matfat, har dårlige odds. Om vi skal tro MMI og Norsk Monitor. Det lokale og tradisjonelle appellerer lite til trendsetterne. Maten må selges med en historie, for å nå dem som søker matspenning.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 05.07.2004 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

I MMIs spisevaneundersøkelse svarer 80 prosent at de er interessert i utenlandsk mat. Først når de har reist seg rundt det kulinariske verdenskartet, kan nordmenn tenkes å vende blikket mot det særskilt norske. Hjemlige spesialiteter har ikke tatt helt av. Men det er antagelig ikke så mye som skal til.

Traust og tradisjoneltMatmerk inviterte Jon Spilling fra MMI for å fortelle norsk matpresse om nordmenns holdninger til norske matspesialiteter. Han stilte spørsmålet om spsialiteter er for de spesielt interesserte. Han kunne forteller at den store spisevaneundersøkelsen viser at den generelle matinteressen er i ferd med å flate ut etter en lange periode med stigende interesse. Men interessen for eksotisk, utenlandsk mat er stor blant utradisjonelle, eksperimenterende og fremfor alt yngre nordmenn.Når det gjelder tradisjonell, lokal og regional mat, er forkjærligheten først og fremst å finne blant eldre, patriotiske, rurale landsmenn. De er nøysomme og lite endringsorienterte. Ikke mye å bygge massiv markedsinnsats på. Det gjelder å tenke over hvordan norske spesialiteter kan presenteres som eksotiske og vite hvem man ønsker å henvende seg til, påpeker Jon Spilling.

Spesielt og spennendeDe som søker matspenning, lar seg i liten grad påvirke av argumenter rundt det lokale og tradisjonelle. Det appellerer ikke til nysgjerrigheten. ? Fortell den gode historien, anbefaler markedsdirektør Arne Sv. Modahl i Matmerk overfor alle som har en matspesialitet de ønsker å selge.For bli godkjent for spesialitetmerking hos Matmerk, må produktet tilfredsstille en rekke basiskrav som har vært generelle for Godt Norsk-merking, som norske råvarer og norsk produksjon og et etablert kvalitetssystem. Dessuten må produsenten presentere et fullstendig konsept med dokumentasjon av alle påstander som benyttes om varen. bedriftens bakgrunnsidé og ambisjon må være klar, likeså den gode historien rundt produktet. Fenalår og spekepølse av Gammel Norsk Sau er to spesialitetprodukter utviklet av Corvus AS i Bergen i samarbeid med Villsaulaget Vest. Villsau er en populær betegnelse på rasen Gammel Norsk Sau, en utgangerrase som kan spores tilbake til vikingtiden. En god historie.

Norske spesialiteterDisse produktene er godkjent av Matmerk for merking med Spesialitet:Fenalår glassert med honning og Tromsørull fra Aron Mat.Grov kokt Bjorlimorr, reinsdyrbiff og spekebacon fra Bjorli Fjellmat.Bassturøkt lammelår fra Bortistu Gjestegard.Fenalår, fårepølse og spekepølse av villsau fra Corvus.Tavlehonning fra Erica.Røroskake fra Galåvolden Gård.Salatost med hvitløk fra Gangstad Gårdsysteri.Indrefilet, ytrefilt, stek av hjort; tørket speket hjortekjøtt fra Gjørv Gård.Bringebærhonning og Røsslynghonning fra Honningcentralen.Kreklingsirup fra Reisamat.Ingers blå og Camenås fra Rosetten/Den Blinde Ku.Økologisk Rørossmør fra Rørosmeieriet.Ridderost fra Tine.Dovreost Reinheim og Dovreost Snøhetta fra Tine Meieriet Øst Dovre.Vannkringle, sukkerkavring og kavring fra Tøsse Bakeri.Rakfisk fra Valdres fra Valdres Rakfisk.Indre- og ytrefilet og stek av reinsdyr fra Varanger Laks og Vilt.Urøykt fenalår, eldhusrøykt fenalår, spesialmodna eldhusbacon fra Voss Kjøttindustri.

nyheter