Nyheter
Stjerne i boka
Det er blitt øket oppmerksomhet rundt tilsynsresultater i mat-Norge de siste år. Det er bra. Mattilsynets kontroll av dagligvarehandelsgrupperingenes interne systemer høsten 2006 og vinteren 2007, viste at disse bedrifter har fokus på å sikre kundene trygge matvarer og redelig omsetning. De har lagt ned et omfattende arbeid med gode rutiner for butikkene. Vi er ikke kjent med noe som sannsynliggjør at smilefjes ville bidratt positivt i en slik prosess. Myndighetene må i stedet fokusere på å bygge opp et risikobasert tilsyn i Norge.
Det burde de gjøre også i serveringsbransjen i stedet for å satse på smilefjes. Slik det nå er, må vi nøye oss med å ønske lykke til for mange restaurantgjester i Midt-Norge i tiden fremover når de skal ha en hyggelig kveld på byen. Ved inngangen vil den glade gjest bli møtt av et smilefjes. Hvis smilet er heller flatt, angir det at «Det er påvist mindre brudd på regelverket og at det er pekt på virksomhetens plikt til å etterleve regelverket.» Gjesten kan også lese smilefjes fra opptil tre foregående tilsynsbesøk.
Vi husker fra de tidligste år i barneskolen da læreren delte ut gullstjerne som den lille håpefulle kunne klistre inn i lekseboken etter vel utført arbeid. Nå har staten for alvor kastet sine øyne på denne sjablonmessige form for karaktersetting. Som et første ledd i at storebror deler ut gullstjerner til undersåttene, må serveringssteder i 15 kommuner i Mattilsynets region for Trøndelag, Møre og Romsdal fra 1.juni henge opp smilefjes. De skal stå i umiddelbar nærhet av inngangspartiet på et sted som er lett tilgjengelig og godt synlig for den heldige restaurantkunde. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Mattilsynet gjennomføre dette pilotstudium. Men det er det «forbrukerorienterte» Landbruks- og matdepartement som betaler gildet og var pådriver da saken sist ble vurdert ultimo 2004.
Den gang avleverte Mattilsynet en grundig rapport og skrev til moder departement blant annet at smilefjesordning ikke vil «være i tråd med en risikobasert helkjedetenking. Mattilsynet har ikke nå noe grunnlag for å mene at det er denne delen av produksjonskjeden som skal styrkes». Ministeren unnlot da også å foreslå for Stortinget at Smiley ble etablert.
Men det sier seg nesten selv at en slik anledning til å utøve makt fra det offentlige som smilefjes innebærer, ikke ville dø ut. 4. april i år viet politisk redaktør Sofie Mathiassen i Dagens Næringsliv nesten hele side 2 til kommentarartikkelen «Slipp smilefjesene løs». Hun mener at hvis staten tror at smilefjes kan innvirke på restaurantkvaliteten, hvorfor skulle det ikke bety noe for skolene og sykehusene? Mathiassen skriver at risikoen for å overleve behandlingen på et sykehus eller risikoen for at barna ikke lærer å lese, er viktigere. Kommunenes Sentralforbund ga sporenstreks et tilsvar som ikke på noen måte tyder på at de vil ha smilefjes på kommunale tjenester.
Naturligvis har KS rett. Kommunenes jobb blir ikke bedre med smilefjes. At NHO Reiseliv er positiv til statens smileprosjekt, er mer enn overraskende. Riktignok kom det frem en god del negative erfaringer fra tilsyn med serveringsvirksomheter, og senest ved den nasjonale kampanjen «Rent bord» høsten 2006. Men det må være en åpenbar fallitterklæring når et fellesskap for en privat bransje sier ja til et myndighetsinngrep av denne type.
En smilefjesordning innebærer et nytt prinsipp i næringslivet og i samfunnet gjennom at staten synliggjør for all verden på forhånd opplistede feil begått av juridiske og moralske personer. Det blir klistret på vedkommende et skilt hvor den aktuelle person blir gradert. Spørsmålet er - vil vi ha et fremtidig samfunn som fungerer på den måten? Skal myndighetene med sin autoritet kunne gå ut med offentliggjøring av karakterer for den enkelte basert på etterlevelse av lover og regler? Noe annet er det når journalister i dagspressen bruker rådgivende terningkast for å vurdere viner, filmer, restauranter og bøker.
