Nyheter

Sunn , men usunne avgifter

23. juni la det regjeringsoppnevnte særavgiftsutvalget frem sin innstilling. Det er en bred gjennomgang av formål samt virkning og eventuell forbedring av norske særavgifter. Bare så synd at mandatet begrenser utredningen til at de statlige inntekter ikke skal reduseres.

Publisert Sist oppdatert

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad uttalte til Dagsavisen for noen uker siden at «Særavgifter på usunne produkter er ett av virkemidlene som vil kunne bidra til å bedre kostholdet i befolkningen». Senterpartiet går lengre, og mener avgiftene må brukes helsepolitisk og økes på både sjokolade og sukkervarer. Brustad har helt glemt fysisk aktivitet, og de siste seks år er 200 svømmebassenger stengt. Det gjelder en sport med spesielt helsegunstig effekt. Her kan det avtegne seg et mønster av vikarierende motiver. Staten tørster etter mer penger i kisten sin. Vi skulle tro Sp ønsker prisøkning på varer som i stor grad ikke stammer fra norsk landbruk, og dessuten gjerne ser at prisnivået på matvarer øker generelt. Det må i så fall være ut fra det lønnlige håp om at bøndene får mer på den måten.

Det er neppe tilfeldig når Brustad lanserer sitt departements tanker mens særavgiftsutvalget nærmet seg en avsluttende fase i arbeidet. Det er Finansdepartementet som utgjør utvalgets sekretariat. De passer godt på at mandatet etterleves slik at ikke pengesekken deres skrumper inn. Hvis dette tolkes dit hen at grunnavgiften for gjenvinnbar emballasje som inneholder øl og brus kan bli anbefalt fjernet, så må over 600 millioner kroner i tapt proveny erstattes. Hvor skal disse penger hentes? Dette er ikke noe stort mysterium å løse for en erfaren avgiftsdetektiv. Esa sendte 13. juni brev til regjeringen. Her varsler det rettssak mot Norge fordi avgiften vrir konkurransen og ikke kan betraktes som en miljøavgift. En brikke i puslespillet vil være på plass hvis myndighetene dropper grunnavgiften og unngår en oppsiktsvekkende konflikt med Esa. Dette kan gjøres etter i «både pose og sekk»- metoden. I henhold til statsbudsjett for 2007, vil staten det året få inntekter på minst 2,5 milliarder kroner fra innkreving av avgift på alkoholfrie drikkevarer, sjokolade og sukkervarer samt sukker. Man trenger ikke være Sherlock Holmes for å anta at hvis disse avgifter legges om til kostholdsavgifter med helsebegrunnelse og samtidig økes noe, så er statens provenykrav tilfredstilt. Men i slutten av mai bekreftet finansminister Kristin Halvorsen (SV) i et svar på spørsmål i Stortinget at hennes eget departement anslår at hver skattekrone gir et effektivitetstap på 20 øre i gjennomsnitt. Årsaken er at skattene medfører vridninger, og dermed feil bruk av samfunnets ressurser. Grunnavgiften for gjenvinnbar drikkeemballasje er et godt eksempel på det. Mye tyder på at bruk av kostholdsavgifter for å bedre helsen vil skape et mye større ressurstap. Politisk styring av vanlige menneskers matinntak, er dømt til å mislykkes.

30.mai fremla EU-kommisjonen et White Paper (tilsvarer stortingsmelding) om en EU- strategi for å bekjempe overvekt. Tiltak her vil gjelde også Norge gjennom EØS-avtalen. Mat- og drikkevarebransjen gis tre år til å vise at frivillige tiltak er den beste måten for å møte den truende helsekrisen som EU mener overvekt i befolkningen medfører. Å oppnå bedre diett og større fysisk aktivitet har nå topp prioritet i EUs helsepolitikk. Det sier helseminister i EU-kommisjonen, Markos Kyprianou. Gjennom sin positive holdning har europeisk dagligvarehandel og dagligvareindustri overbevist politikk- og reguleringsmyndighetene i EU om at frivillighet er veien å gå. Norsk dagligvarebransje er fullt og helt med i dette samarbeid. I EØS vil vi ikke ha myndighetsregulering av vareplassering i butikk eller kostholdsavgifter. I stedet oppmuntrer bransjen forbrukerne til en sunnere livsstil gjennom ernæringsmerking, reformulering av produkter til mindre fett, salt og sukker, og fremmer forbruk av frukt og grønt i butikkene.

Powered by Labrador CMS