Nyheter
Sunne holdninger fra Brustad
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
Regjeringen vil ha folk til å spise mer frukt, grønnsaker, fisk og frokost, og mindre søtsaker, brus, saft og mettet fett. Helseminister Sylvia Brustad har fått massiv kritikk for oppskriften sin på et sunnere kosthold. Det er ikke annet å vente. Hun engasjerer seg i et spørsmål der det finnes et rikt utvalg eksperter med svært forskjellige meninger, stor evne til å få spalteplass og ofte klare økonomiske egeninteresser i hvilke råd som blir gitt. Men uavhengig av hvilken kostholds- og slankeideologi man bekjenner seg til, fortjener Brustad og folkene hennes ros for å ha lagt seg på en realistisk og positiv linje i forhold til de bransjene som produserer og selger maten.
Slik situasjonen er i dag, vil forbrukerne ha et bedre tilbud om sunnere mat. Dermed har matindustrien, handelen og serveringsnæringen mye å tjene på å gi dem akkurat det. En klok politiker registrerer denne virkeligheten og ser hvor utviklingen er på vei. Når utviklingen går helt av seg selv i den retningen regjering og fagfolk ønsker, er det bedre å støtte opp om den enn å trumfe gjennom nye pålegg som i verste fall virker mot sin hensikt. Brustads handlingsplan får med seg det viktigste for å få gode resultater når det gjelder tilbudet av sunn mat: dialog mellom myndighetene, matbransjen, forskerne og forbrukerne. Det er lettere å trekke i samme retning om man snakker sammen enn om man prøver å styre ved hjelp av nye regler.
«Forbud» er nevnt to ganger i den 124 sider lange planen - én gang som eksempel fra en skole, og én gang i forbindelse med spørsmålet om å forby reklame for usunn mat rettet mot barn og unge. Det siste skal vurderes opp mot resultatene av selvregulering. «Påbud» er et ord som ikke finnes. Søker man på «dialog», finner man ordet 19 ganger. For den som vil ha symboler, og ikke resultater, er det lett å kritisere slikt for å bli for defensivt. For den som er opptatt av å gjøre det lettere for norske forbrukere å velge sunnere mat, er det derimot en klok tilnærmingsmåte.
Vi vil gjerne trekke frem to viktige sitater fra handlingsplanen: «Trenden i store deler av den vestlige verden er at forbrukerne blir mer helsebevisste og velger sunnere matvarer.» Og: «Matglede og matkvalitet er viktig for at forbrukerne skal bli bevisst (sic) på sammenhengen mellom mat og helse.» Med en slik tilnærming kan regjeringen regne med støtte fra dagligvarebransjen. Om forbrukerne blir slankere, kommer an på hvor mye de beveger seg. Men
