Nyheter

Sunt i 2006

I mars 2005 lanserte EU sin plattform for handling i forhold til diett, fysisk aktivitet og helse. Europeisk dagligvarehandel har fulgt opp gjennom i slutten av fjoråret å bli enig om en ramme for hvordan denne næringsgren kan oppfylle sin del av EUs handlingsplan som vil bli et prioritert område i årene fremover.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 08.01.2006 - 23:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Denne dagligvarehandelens kjerneaktivitet er å selge matvarer til mer enn 450 millioner forbrukere i Europa. Gjennom sin lobbyorganisasjon EuroCommerce mener aktørene i dagligvarehandelen at de kan gi et betydelig bidrag til å oppnå sunnere livsstil generelt og spesielt sunnere diett.

Først og fremst har dagligvarehandelen en forpliktelse til å tilby sine kunder et størst mulig utvalg av produkter som alle kan ha en plass i en balansert og variert diett. Selv om diett er et spørsmål om personlig valg og det er forbrukernes eget ansvar å gjøre sine valg for å oppnå sunn diett og livsstil, kan dagligvarehandelen hjelpe til ved å gjøre det enklere å spise sunnere mat.

Dagligvarehandelen er innstilt på å gjøre sin del av et felles løft for å bidra til en sunnere livsstil på sitt ansvarsområde. Næringsmiddelindustrien over hele verden arbeider med å forbedre produktene for å ta hensyn til anbefalingene fra Verdens Helseorganisasjon i mai 2004 om nødvendigheten av redusert forbruk av salt, sukker og det uheldige fettet. Dagligvarehandelen i Norge og Europa støtter opp om dette arbeidet. Fastfood-kjeder som McDonald's har fått mye av skylden for kåringen av USA som verdens feteste land. Hurtigmatkjedene tilbyr nå menyer med sunne alternativer som salater. Men det faktum gjenstår at kundene stadig går der for å spise hamburgere og pommes frites som inneholder mye fett og salt.

Skal næringene kunne agere systematisk, må det være utfra en klart definert og logisk sammenhengende politikk fra myndighetenes side når det gjelder sunn livsstil. I det store og det hele er livsstilen et privat anliggende med samfunnsmessige konsekvenser. Det mangler en god del på klar myndighetspolitikk i dag og på offentlige tiltak som legger forholdene til rette for borgernes fysiske aktivitet. Prosessorer Roald Bahr som er leder for Nasjonalt råd for fysisk aktivitet mener fokuset på fett, vekt og slanking må endres. Han sier at årsaken til økt fedme i befolkningen er ikke at de spiser mer, eller feil, det er at de er mindre aktive. Avdelingsdirektør Anita A. Aadland i Sosial- og Helsedirektoratet hevder det nå er godt faglig dokumentert at det er farligere å være slank og i dårlig form enn overvektig og i god fysisk form. Regjeringens nye handlingsplan for fysisk aktivitet ønsker hjertelig velkommen. Den omfatter blant annet å legge til rette for offentlig og privat aktivitetstilbud i nærmiljøene. Samtidig setter helseminister Sylvia Brustad halve regjeringen i arbeid med tidenes satsing for å få til en nasjonal slankekur basert på kjente norske slanke prinsipper som fisk, kylling og grønnsaker.

Da burde hun først rydde opp i jungelen av ulike kostholdsråd fra mange eksperter. Ernæringsprofessor Birger Svihus ved Universitetet for miljø- og biovitenskap lanserte ved utgangen av fjoråret en brannfakkel om at dagens offisielle kostholdsråd bygger på foreldede prinsipper som lurer de overvektige. Brød er ifølge Svihus langt mer fetende enn tidligere antatt. Han er medforfatter til en forskningsrapport som innebærer redusert brødinntak og mer spising av mager fisk og kjøtt i tillegg til mer frukt og grønt.

Mye av nøkkelen til edruelig kosthold er naturligvis at man ikke må tilføre kroppen mer energi gjennom maten enn det man forbruker ved fysisk aktivitet. Det er vanskelig for næringsaktørene på matsiden å bidra så effektivt som de ellers kunne gjort, hvis det offentlige ikke greier å gjøre grunnlagsjobben. Et apropos er tre siders omtale i Dagsavisen forrige uke om at amerikanske forskere hevder norsk oppdrettslaks er så full av miljøgiftene PCB og dioksiner at du ikke bør spise den mer enn tre ganger i året.

nyheter