Nyheter
Ti måneder uten et spadetak
FROSTA: Fire gamle hull har forsinket bensinstasjonen med snart et år. Esso på Frosta venter på arkeologene for å få bygd ut, mens arkeologene sitter på kontoret og fortviler over tregt byråkrati. Utgravningene koster Esso-stasjonen 200 000 kroner, i tillegg til forsinkelsen.
- Det siste vi har hørt, er at de skal komme 21. august, forteller Ragnhild Jørstad. Sammen med kollegene Aud Iren Grandgård og Kari Wassli Loktu venter hun med lengsel og smerte på nye lokaler og bedre beliggenhet: Bedre uteplass, vaskehall, grøntanlegg og modernisert både butikk og verksted.
FANT GAMLE HULL
Hagerups Bilverksted driver den eneste bensinstasjonen i kommunen, i tillegg til verksted og bilberging. Og uoffisiell turistinformasjon, da: Stasjonen ligger godt til for turistene som kommer til kommunen, og Essos åpningstider passer bedre enn kommunens.
Nå har bedriften store byggeplaner, men får ikke gjort noe som helst. Da det ble funnet spor på tomten etter noen stolper som stammer fra gammel bosetting, måtte byggingen stoppes.
Det er ikke snakk om store og viktige funn, men de må graves ut og registreres før bilanlegget kan gjøres ferdig. Nå nærmer det seg ti måneder siden funnene ble gjort, og ingen ting er skjedd. I tillegg til forsinkelsen, må Hagerups Bilverksted punge ut for selve utgravningene. Det koster 200 000 kroner.
- Hvorfor skal det ta så lang tid? spør Kari Wassli Loktu. - Vi hadde vært langt på vei ferdige hvis ikke arkeologene hadde somlet.
ARKEOLOGER FORTVILER
I Trondheim sitter arkeologene på universitetet og er like fortvilet over ventetiden. - Ting tar altfor lang tid, sier Lars Stenvik, som er seksjonsleder for arkeologi på NTNU. Han sliter med et system der både kommunen, fylkeskommunen, universitetet, Riksantikvaren og Miljøverndepartementet må inn i bildet før noe kan skje - noen av dem må til og med behandle saken flere ganger.
- Erfaringene som den ulykksalige bensinstasjon-eieren har gjort, er ikke unike. Når fylkesarkeologen har foretatt en prøvegraving og funnet noe som har arkeologisk interesse, begynner byråkratiet å male, sier han.
For 20 år siden var Stenvik med i et prosjekt for å prøve å begrense kulturminne-byråkratiet litt. - Men det ble ikke fulgt opp. Byggesaksforenklingstiltak er blitt til byggesaksforkludringstiltak, sier han.
- Den nye kulturminnemeldingen signaliserer i hvert fall at utbyggeren skal slippe å betale alt selv. Det vil jeg hilse veldig velkommen, sier Lars Stenvik.
SLIPPER KANSKJE Å BETALE
- I år er det bevilget penger så mindre, private utbyggere kan få dekket alle omkostninger til utgravningene, bekrefter rådgiver Kari Larsen i Miljøverndepartementet. - Også andre kan søke, slik at de får dekket utgifter som virker urimelig tyngende.
At slike saker vil ta kortere tid i fremtiden, kan hun derimot ikke love. Men: - Vi jobber med å få forenklet undersøkelsene for noen typer kulturminner som man kjenner godt fra før, og vi jobber sammen med Riksantikvaren, fylkeskommunene og universitetsmuseene med å utarbeide nye, faglige retningslinjer, forteller Larsen, som har full forståelse for at en utbygger ønsker å sette igang raskest mulig.