Nyheter

Tilpasser seg ostekonkurranse

26. august feiret Tine en storslått 125-årsdag på historisk meierigrunn ved det nedlagte Rausjødalen meieri, som nå er museum. Den gamle bygningen ligger ca. en times reise fra Røros og er ført opp med skifersteiner fra fjellvidden der.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 03.09.2006 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Nord-Europas første samvirkeeide meieri ble stiftet her som et setermeieri i 1856 etter initiativ fra bønder i Tolga og Os. Det ble levert smør bl.a. til Smør-Lykke i Sør-Trøndelag og Smør-Hansen i Oslo. Selvskreven gjest var departementsråd Per Harald Grue i Landbruks- og matdepartementet, som hevder Tine er en av de norske næringsmiddelbedrifter med størst innovasjonsevne. Han signaliserte som en utfordring for Tine krysningspunktet mellom forretningsvirksomhet og politikk. Tines samspill med lokale markeder og deres tilhørighet og tradisjoner var også viktig for fremtiden. Ikke å forundres over at desserten på festmiddagen var multer og iskrem fra geitemelk.

Styrelederen i Tine tegnet opp en utvikling preget av konkurranse og markedsliberalisme og mente selskapet var i god form til å møte denne fremtid. Han kan ha rett i det. Tine sementerer sin norskhet ved å være hovedsponsor i Ibsenåret - ingen dårlig idé i en tid hvor internasjonaliseringen skyter fart. Og Ibsens kulturarv er langt fra bare norsk. Direktør Hanne Refsholt kan med god grunn være stolt av Tine og av jubileumsfeiringen. Samtidig omfattet feiringen 50 år siden Tines flotteste merkevare, Jarlsberg-osten, var ferdig i 1956. Da hadde professor Ole M.Ystgaard og hans samarbeidspartnere greid å kombinere norske tradisjoner i osteproduksjon med moderne teknologi. Denne velsmakende gulost går rett inn i nordmenns repertoar av harde hverdagsoster til glede for forbrukere og noen tusen arbeidsplasser i landbruket.

Et krysningspunkt mellom landbrukspolitikk og forretning er Tines forhold til importen av dessertoster til Norge. Gjennom avtalen mellom Norge og EU om å øke bilateral handel med basis landbruksvarer, slipper 4500 tonn ost inn i Norge tollfritt hvert år. Dette er hovedsakelig dessertoster som ikke konkurrerer med norske hverdagsoster. Men etterspørselen fra norske forbrukere er større enn som så. I tillegg importeres over 3000 tonn med full toll på 27 kr pr kilo. Ved sin gode smak gir disse ostene norske forbrukere et pluss i livskvalitet som en del av trenden i retning vin og ostekultur. Norske forbrukeres interesse for ost har økt, og nordmenn spiser nå årlig nærmere 16 kilo ost hver. Flere og flere dagligvarebutikker fremviser fristende ostedisker

hvor både norske oster og importoster ligger side om side. Det er god grunn til å anta at osteimporten har bidratt til å øke borgernes smak for ost totalt sett og dermed har vært til fordel også for norsk osteproduksjon. Dagens osteimport på ca. 10 prosent av totalt forbruk skaper virksom konkurranse og incitament for norske osteprodusenter til innovasjon i smak og varianter.

Dagligvarehandelen arbeider med ostediskene sine. Ostesjefen på Centra Colosseum gikk til topps i konkurransen Årets osteavdeling for 2006. Utviklingen av norske nisjeoster har skutt fart, inspirert ikke minst av dessertostene fra land som Frankrike og Danmark. Og dagligvarehandelen får på plass lokale spesialiteter i sine fullsortimentsbutikker. Dette er en vinn-vinn-situasjon mellom forbrukere, produsenter, importører og butikker. Derfor er det nødvendig at denne sunne konkurranse blir styrket og ikke svekket gjennom ubetenkte landbrukspolitiske myndighetsinngrep. I Nationen 2. mai ble direktør Jørn Rolfsen i Statens Landbruksforvaltning sitert på at han ikke tror innførselen av oster vil gå til himmels. Det har han rett i utfra hvordan den seriøse norske dagligvarehandel arbeider sammen med andre aktører i verdikjeden. Ingen vet dette bedre enn Tine.

Aktørene i dagligvarehandelen er ikke interessert i at importen skal gå til himmels. Derimot ser de gjerne at det er et element av konkurransedyktig import av meierivarer til Norge. Det kunne representere et ledd i tilpasningen til den fremtid av mer konkurranse som Tines styreleder skisserte under 125-årsjubileet. Det ville være mer enn uheldig for utviklingen av ostedisker med mangfold hvis staten gjenopptok sin idé, som ble vraket for noen år siden, om å fordele den tollfrie importosten fra EU ved auksjon. Vi håper Tine og andre osteprodusenter vil innse de gjensidige fordelene ved at markedet fordeler ostene basert på virksom konkurranse mellom aktørene. Tine er såpass sterk aktør i meierimarkedet at de ikke trenger å ty til andre virkemidler.

nyheter