Tjenestedirektivet og handelen

Og handelen med varer vil fungere enda bedre med et bedre regelverk for tjenestehandel. Det gjelder f.eks distribusjon og transport. Remas og andre norske aktørers etablering i EU-land er eksempler på distribusjonstjenester - som tjenestedirektivet har som målsetting å gjøre enklere og mindre byråkratisk. EU-kommisjonens forslag til tjenestedirektiv som nå er til behandling i Europaparlamentet, vil styrke handelen og dermed styrke verdiskapingen og sysselsettingen i EU/EØS. Analyser Kommisjonen har foretatt, indikerer at tjenestedirektivet vil skape mellom en halv million og en million nye arbeidsplasser i EU. HSHs europeiske organisasjon, Eurocommerce, er særlig opptatt av det de kaller distribusjonstjenester og arbeider aktivt for å gjøre dette enklere. Det vil også gi nye muligheter for norske bedrifter. Det er ikke bare Snøhettas arkitekttjenester som kan nå frem til et større marked, men kjedene i varehandelen vil få større muligheter til å utvikle sin logistikk og distribusjon - og ikke minst til uteetableringer.

Både norske bedrifter og norske forbrukere har mye å vinne på felles regler på tjenesteområdet. Likevel har ingen indre marked-saker møtt så mye motstand som Kommisjonens forslag til tjenestedirektiv. Det er først og fremst fordi debatten om sosial dumping har blitt blandet inn. HSH mener frykten for «sosial dumping» er overdrevet. Det er også urimelig at dette hausses opp til de grader knyttet til tjenestedirektivet, som egentlig er en naturlig del av Det indre marked, som Norge har sagt

ja til og er en del av. Spørsmålet om sosial dumping reguleres også i et annet direktiv; utstasjoneringsdirektivet, som bl.a. sier at vertslandet kan kreve at utenlandske selskaper tilbyr vertslandets lønns- og arbeidsvilkår. Formålet med tjenestedirektivet er å fjerne en rekke hindringer for handelen med tjenester. EU-landene har erkjent at tjenestehandelen må øke for å styrke verdiskapingen og konkurranseevnen overfor bl.a. USA. De lovmessige og administrative barrierer som foreslås fjernet er bl.a. begrunnet i hensynet til forbrukere og små og mellomstore bedrifter. Det dreier seg om harmonisering av rettigheter og regler for forbruker og forenkling for små og mellomstore bedrifter. Det skulle derfor være klart at tjenestedirektivet først og fremst representerer en stor oppside; muligheter til økt verdiskaping og økt sysselsetting. 2/3 av all verdiskaping og sysselsetting i EØSlandene skjer i tjenesteytende næringer, handel inkludert. 90 prosent av alle nye jobber skapes

innenfor tjenesteyting.

Tjenesteeksporten står i dag for mellom 40 og 50 prosent av samlet norsk eksport (eks olje/gass og relaterte tjenester) og tjenester utgjør om lag én tredel av all norsk import. Her inkluderes også norske handelsbedrifters etableringer ute. Vi har et betydelig potensial for å øke både eksporten og importen. Ifølge en NUPI-analyse er potensialet særlig stort for økt eksport! Norge har mye å vinne på økt handel med tjenester, som også er tema i WTO-forhandlingene. Regjeringen må derfor si ja til tjenestedirektivet når det forhåpentligvis blir vedtatt - om enn i modifisert form - i EU i løpet av 2006.