Nyheter

Tollsatser, Sifo og landbruksm

La meg først få gratulere FK med en strålende konferanse den 11. september. Konferansen hadde faglig kvalitet og er samtidig en god møteplass for bransjen. Jeg hadde stort utbytte av å tilbringe dagen der.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 22.09.2003 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Jeg hoppet likevel litt i stolen da jeg hørte Sifo-forskeren Runar Døvings innlegg om grensehandel/tollsatser, og er fristet til å gi en liten kommentar.

Døving kritiserte i sitt innlegg HSH for at vi ikke er tilstrekkelig opptatt av tollsatser! Det er en pussig kritikk i og med at HSH har vært pådriver for å bygge ned tollsatsene på både industrivarer og næringsmidler i mange år. Vi har tatt opp spørsmålet både i forbindelse med statsbudsjettet for inneværende år, i fjor og opptakten til høstens statsbudsjett, samt i de pågående WTO-forhandlingene. Jeg hadde sogar en kronikk om temaet i Dagens Næringsliv den 3. september.

Døvings poeng, at tollsatsene er av betydning for konkurransen i Norge og dermed for handelslekkasjen til Sverige, er like fullt viktig. At nedbygging av tollbarrierer gir større velstand, kan tollreduksjonene på tekstilvarer etter Uruguay-runden, som ble avsluttet i 1994, illustrere. Norske forbrukeres besparelser er beregnet til omlag 13 milliarder kroner fra 1995 til 2000 på disse tollreduksjonene. Beløpet er vesentlig større enn reduksjonen i tollinntektene til statskassen, som er anslagsvis 300 millioner kroner. Selv om Norge har mer hjemmeindustri å beskytte på matområdet, er det åpenbart velferdsgevinster å hente ved nedbygging av tollbarrierer også her. Dette synes nå flere å ha tatt innover seg, og HSH står ikke lenger alene i kampen for nedbygging av tollbarrierer.

Når det gjelder landbrukssektoren har HSH lenge argumentert for at en reduksjon av tollsatser må ses i sammenheng med en omlegging av norsk landbrukspolitikk. HSH har tatt til orde for en omlegging av landbruksstøtten fra en prisstøtte som har bidratt til å drive norske kjøttpriser oppover, senest i årets jordbruksoppgjør, til en annen støtteform (jf. «boks-debatten» i WTO). Vi har videre tatt til orde for mer konkurranse og effektivisering i den landbruksbaserte industrien, som har en svært dårlig produktivitetsutvikling, ikke minst i forhold til konkurrentene i Sverige.

Selv om landbruksministeren fikk tiltdelt Dagligvareprisen på FK-konferansen, må vi sant å si innrømme at det er ikke har blitt mye reformer i landbrukssektoren. Det er synd både for landbruket og for resten av verdikjeden. Når WTO-runden er ferdig ? sannsynligvis i slutten av neste år ? vil en større omstilling tvinge seg frem. Det hadde vært bedre å være i forkant.

Det er altså gjort lite på landbrukssiden for å motvirke grensehandelen. Landbruksministerens bidrag ? å stemple grensehandlende nordmenn som harry og å få istand et jordbruksoppgjør som gir økte kjøttpriser ? kan knapt sies å være nyttige. Ille er det også at avgiftsforskjellene på lokkevarer synes å kunne øke enda mer. Danmark og Sverige får tilnærmet fri personlig innførsel av alkoholvarer neste år, og er inne i en prosess hvor avgiftene i større grad harmoniseres med andre EU-land. Det er årsaken til at HSH også har vært opptatt av særavgiftene, som Døving helt riktig påpekte. Både han og landbruksministeren kan regne med at HSH fortsatt vil være opptatt av disse sakene så lenge grensehandelen ligger på rundt 9 milliarder kroner. Lavere tollsatser og en reduksjon i særavgifter er viktige mål i høstens statsbudsjett.

nyheter