Trange butikker hindrer fornye

Bare 29 prosent av de norske butikkene har et salgsareal på mer enn 1 000 kvadratmeter. I Sverige er andelen 62 prosent. Nå sliter industrien med å få plass til innovasjonene sine.

- Utfordringen er kjempestor i Norge, sier konserndirektør Gunnar Hovland i Tine. Han og meierikollegene har det ekstra tøft: Meierivarene står for bare 4,9 prosent av salgsarealet i norske fullsortimentsbutikker, men har en andel på hele 12,2 prosent av varebidraget.

- Når tallene er slike, sier det seg selv at vi må ta ut veldig lønnsomme varer for å få plass til nye ting i butikkene, sier Hovland. Han vil gjerne ha større plass til meieriproduktene, og peker på at når plassen øker, øker andelen av omsetningen enda mer. Men aller helst ønsker Tine-direktøren seg større butikker som har rom for nye produkter.

MENY 1000

Han vinner gehør hos kjedene. I første omgang på papiret: De legger vekt på innovasjon, matglede, helse og andre ting som krever plass i butikken. Men det ligger an til bedre plass i virkeligheten, også. - Vi sier at vi skal ha 1 000 kvadratmeter salgsareal for å bygge en fornuftig butikk innenfor Meny-konseptet, sier Trine Ogden, som er kategoriansvarlig for ferskvare i Meny og Ultra. Bjørn Sørlie, som driver Meny Østerås i Bærum, er blant dem som ser godt at det skorter på plassen. - Vi hadde en omsetning på 114 millioner kroner netto i fjor. Her er det 800 kvadratmeter, forteller han.

En ting Meny har lært av Championsamarbeidet, er å få plass til varer. For eksempel brukes det seksplansdisker i stedet for femplansdisker, og på kjøl testes det ut løsninger med flere hyller og færre containere.

- Det bør være 1 000 kvadrat før det i det hele tatt kan være en Meny. Men noen steder lar ikke det seg gjøre, og da må vi jo bruke de lokalene vi har, understreker Ogden. I de nye Meny-områdene i Trøndelag føler butikksjefene at det blir for mye plass: Kjeden er ny, og det tar tid å få inn kundene og omsetningen. Men Meny kjører på med is i magen, og regner med at de nye butikkene får nok kunder i løpet av et år eller to til at størrelsen er fornuftig.

TRANGT = DYRT

Tines Gunnar Hovland varter opp med en rekke argumenter for hvorfor det er dårlig butikk også for handelen når plassen blir for liten:

- Liten plass gir tungvinn logistikk. Håndteringen av varene blir lite rasjonell, som gir høye lønnskostnader og dårligere varebidrag. Bestilling kan bli vanskeligere. Det fører ofte til blokkbestilling, som medfører dårligere datoer til kunden, sier han. Og enten må butikken slite med utsolgtsituasjoner, eller så blir det unødvendig mye varer på lager, og dermed mer oppbundet kapital.

Hovland trekker også frem at dårlig plass kan gjøre det vanskeligere å kategorisere slik at kunden forstår oppbyggingen av butikken, at butikken ikke kan fremheve en kategori og at det blir vanskeligere å fokusere på nyheter.

- Kunden har ingen forståelse for utsolgtsituasjoner. En tommelfingerregel er at en kunde trenger ti gode opplevelser i en butikk for å veie opp for én dårlig, sier han.