Trygt og nært

Oppmerksomheten rundt opprinnelsesmerking av matvarer har nærmest eksplodert i det siste. Godt Norsk har forstått at det ikke lenger er godt nok, alene, å være norsk. Stiftelsen har skiftet navn til Matmerk og utvidet merkeordningen med «Spesialitet», som en videreføring av den eksisterende Godt Norsk-ordningen. Spesialitetene må ha spesielle fortrinn. Rakfisk fra Valdres ble den første. En ny undersøkelse viser at nordmenn vil ha det spesielle. Etter planen vil det neste år bli innført en tredje norsk merkeordning som skal lovbeskytte norske matprodukter med klare særpreg, for eksempel når det gjelder tradisjon og geografisk tilknytning.

I ukens avis skriver vi om Naturens Produkter. Arne Brimi er en mann med mer enn én finger i jorda. Han kjenner sin besøkelsestid og ønsker å utvikle sitt Naturens Kjøken. Tyting, sjalottlauk og krydder skal utvides til et bredt utbud av norske matspesialiteter. Det såkalte Brimi-prosjektet i Otta-dalen engasjerer bønder, bedrifter og byråkrater i innsats for å sikre riktig råvaretilgang. Mesterkokken har planer om «Skinke fra Skjåk». Bedre det enn «norsk parma-skinke», mener han.

Norsk landbrukssamvirke har gjort en kjempeinnsats for å sikre matproduksjon i steinrøysa. En del av overlevelsesstrategien har gått ut på rasjonalisering, sentralisering og egalisering. Tida er inne for å tenke nytt. Fra jord til bord må snus. Nå må det tenkes fra bord til jord. Produsentene må lage det folk ønsker å spise. Og stadig flere vil vite mer og mer om maten.

Dette vil bli en utfordring for kjedene også. Kjøpmennenes anledning til å kjøpe inn lokalt og regionalt må liberaliseres. Butikken betjener et lokalt marked, med kunder som gjerne vil kjenne både kjøpmannen og varene hans.

«Tida er inne for å tenke nytt. Fra jord til bord må snus. Nå må det tenkes fra bord til jord. Produsentene må lage det folk ønsker å spise.»