Nyheter

Turbosommer

En god ferietid er over. Verden roterer om det er sommer eller ei. Et tilbakeblikk på sentrale hendelser som berører dagligvarebransjen kan være fruktbart.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 05.08.2001 - 22:00

Politikerne i Stortingets finanskomité og sosialøkonomene i Finansdepartementet kan gjøre seg klare til tautrekkingen i høst om statsbudsjett 2002. I midten av juli fikk vi nyheten om at departementet er vel fornøyd med at skatteinntekter siste år målt frem til 1.juli 01 er økt med 33,5%. Det er som forventet og pengene er allerede brukt opp sier statssekretær Hege Norheim om de 54 milliarder kr. staten har fått i øket skatteproveny hittil i år.

Nye tall fra Arbeidsdirektoratet viser at arbeidsmarkedet blir stadig strammere. Den sesongjusterte ledighet er på 2,5 %. Samtidig ligger nå Norge på toppen av vestlige land når det gjelder prosentandel av arbeidsstokken ansatt i det offentlige med 31,5%. Vi innehar også en annen verdenstopp ? i landbruksstøtte, en sektor hvor de sysselsatte med en viss rett kan betraktes halvveis som offentlig ansatte. Statskonsult har nylig konkludert med at det er et effektiviseringspotensiale i offentlig sektor på 20 % eller 45 milliarder kr. årlig (utenom landbruk). Men hvis det nye Stortinget etter valget får den sammensetning som fremstår av en NHO-oversikt, vil 2 av 3 representanter ha bakgrunn fra offentlig sektor, partiapparat eller organisasjoner. Det borger ikke bra for reformiveren som er nødvendig for å konkurranserette samfunnet vårt.

Kanskje det er mer håp om å få Storingsflertall for betydelige reduksjoner av særavgiftene for dagligvarer inkludert de alkoholholdige. Det ventes et kappløp om avgiftskutt til høsten. Selv Ap?s avtroppende avgiftspolitiske talsmann Erik Dalheim innrømmet på tampen av sommerferien behovet for lavere avgifter for sprit, sjokolade og sukkervarer. Dessverrekommer han tilbake til sin kongstanke om å introdusere et norsk folkeøl som avgiftspolitisk virkemiddel. Det minner oss på at onde tunger hevder at bilavgiftene i Norge er basert på hans egen standard Toyota.En illustrasjon på myndighetenes manglende fokus i matbransjen er den uklare holdning til å sikre virksom konkurranse i alle ledd i verdikjeden. Landbruksdepartementet har stort sett fulgt opp alle de målrettede anstrengelsene fra primærnæringens ideologiske organisasjoner for å flytte medias oppmerksomhet til dagligvarehandelen med forsøk på å introdusere et slags prispoliti på detaljleddet. De største dagsavisene konkurrerer intenst om å offentliggjøre sine egne matbørslignende matprisundersøkelser. De kjører også store oppslag om resultatet av diverse mer «seriøse» prisstudier. Dette er gått så langt at studier viser at forbrukerne ikke lenger greier å følge med.

Bakteppet er halvering av matmomsen 1.juli. Gruppene i dagligvarehandelen ble i media berømmet for ryddig gjennomføring av prisreduksjonene. Men landbruksmyndighetene kom ikke like vellykket ut av det. 23. juli viste VG bilde av en del av en 12 km lang matbilkø mot Sverige. 2.juli hadde landbruksministeren uttalt at halv moms skal knekke grensehandelen.

Det virket som tilløp til en renselse av myndighetenes heller tåkebelagte holdning på disse felter da Konkurransetilsynet i siste del av juli lekket ut til pressen sin 76 siders rapport om konkurransesistuasjonen i landbruket. Her heter det at Tine er tilnærmet monopolist overfor forbrukerne, men at kjøttsektoren er kommet et stykke lengre enn meierisektoren i å ta i bruk markedsmekanismen i omsetning av produktene. Rapporten er allerede slaktet av landbrukspressen og av landbruksdepartementet.Men det er Konkurransetilsynet som må ta styringen i samfunnets fokusering på konkurranse. Hvis tilsynet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet hadde vært mer våkne her, ville forbrukerne kunne blitt spart for mye prisforvirring. Den beste garanti for lavere priser og bedre matsortiment er nødvendigvis virksom konkurranse i hele verdikjeden.

nyheter