Nyheter
Union og samfunnsdebatt
Vi har de siste årene hatt en internasjonal debatt om forretningsetikk, bedriftsledere, advokater og revisorers plikt til ansvarlig yrkesutøvelse og informasjon til eiere og andre som har interesser i bedriftene. Enron var starten på den debatten. Nå har vi fått en norsk debatt om bedrifters samfunnsansvar.
Den norske debatten startet med at Norske Skog offentliggjorde beslutningen om nedleggelse av Union i Skien. Noe av det som gjør denne debatten så spennende er at den tydelig viser hvor ulikt man tenker i forskjellige miljøer. Det er veldig ulike syn som presenteres i lederartikler i f.eks Dagsavisen, Finansavisen og andre. Samtidig er det paradoksalt at det nesten ikke er forskjell på de politiske partienes måte å omtale saken på.
En av de sterkeste utspillene kommer fra Dagsavisen som på lederplass skriver at Norske Skogs eiere er «rovdyrkapitalister». Blant de største eierne finner vi norske skogeierforeninger, Folketrygdfondet og noen aksjesparefond som forvalter alminnelige småspareres penger. Skogeierforeningene har næringsinteresser i kraft av råstoffleverandører, men rovdyrkapitalister er de ikke. Folketrygdfondet og aksjesparefondene er forpliktet til å søke best mulig avkastning for sine oppdragsgivere, men rovdyrkapitalister er de ikke.
Hegnar i Finansavisen mener politikernes appell om å vise samfunnsansvar er forfeilet. Han kaller begrepet samfunnsansvar et «moteord» som ikke sier noen ting. Det er lett å være uenig med Hegnar når han bagatelliserer betydningen av samfunnsansvar. Men han har jo veldig rett i at en bedrift ikke har noe direkte ansvar for å drive sysselsetting.
En bedrift er ansvarlig for verdiskapning, effektiv ressursbruk og langsiktig lønnsomhet. I tillegg skal bedriften følge lover og regler og gi korrekt informasjon til eiere og andre som har interesser i bedriftene. Der er kjernen i bedriftens samfunnsansvar.
Politikerne er alle på samme banehalvdel. Nesten unisont har kravet fra politikerne vært at Norske Skog må fortsette driften eller selge til noen som vil. Næringsministeren, som er høyremann, vil gi offentlig støtte og garantere subsidiert kraft til de som vil drive videre med papirproduksjon i Skien. Til og med Siva har han trukket fram, dette offentlige flaggskipet fra den selektive næringspolitikken under Per Kleppe på 70-tallet. Børge Brende syr sammen virkemiddelpakker som om han var arbeiderpartimann av den riktig gamle skole. Det er overraskende og spennende.
Norske Skog vil ikke selge, men legge ned. Det er snakk om et verdensmarked med hard konkurranse der Norske Skog er langt fra å ha noen dominerende stilling. Allikevel har det kommet signaler fra Konkurransetilsynet om at man har merket seg det kontante avslaget til salg av bedriften. Vanligvis er det ved fusjoner at det kan være aktuelt å pålegge salg av enkelte deler av virksomheter som vilkår for å godta fusjonen, men da er forutsetningen at det etableres dominerende stilling i det relevante marked. Det er ikke tilfellet her.
Hensikten med nedleggelsen er å overføre produksjonen til anlegg med ledig kapasitet for å oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og bedre konkurransekraft på sikt. Det er samfunnsansvar godt nok. Nedlegging av arbeidsplasser er det ingen som gjør for moros skyld.
Noen har ment at det var en informasjonstabbe av Norske Skog å legge saken til oppkjøringen i valgkampen. For min del er jeg glad for at vi har fått en viktig debatt om næringsdrift og samfunnsansvar. Nesten alle de tunge aktørene har deltatt og de fleste argumenter fra de siste 50-års næringspolitiske utvikling har blitt hentet fram og testet på nytt. Det er denne type debatt som gjør at politikk og samfunn kan utvikle seg. Det trenger vi mer av.
