Nyheter
Vanskelig statistikk
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
Det går mange veier til Rom, og enda flere til sannheten. Særlig når det ikke er så godt å vite hva sannheten egentlig er.
De årlige målingene som MMI gjør for Norsk Landbrukssamvirke, er et godt eksempel. Målingene gir interessante resultater, som sett med landbrukssamvirkets øyne gjerne er gode. Samtidig viser de tydelig at sannheten kan sees på mange måter. Prisspørsmålet er det best kjente eksempelet. Der andre kartlegginger gjerne finner ut av hvor mye maten koster, spør landbrukssamvirket i stedet om hvor lenge forbrukerne må arbeide for matkurven sin. Vinklingen er interessant for den som vil påvise at vi ikke har det så verst i Norge likevel, men den ligger et stykke fra den måten forbrukere flest opplever virkeligheten. For kunden din er det ikke så interessant at hun hadde måttet arbeide litt lenger for å tjene til den samme maten om hun hadde bodd i Tallinn eller New York. Det hun faktisk vurderer i det daglige, er om hun får mer for pengene ved å handle på Svinesund, eller om det ville vært bedre å importere billig kjøtt fra andre land.
Et annet eksempel på at virkeligheten avhenger av øyet som ser, er spørsmålet om utvalg. Her har man sjekket hvor mange produkter det finnes av forskjellige råvarer i forskjellige byer, og funnet ut at det ikke står så verst til i norske butikker. Det er selvsagt hyggelig rent akademisk sett at Norge er i toppen når det gjelder antall matprodukter målt i forhold til markedets størrelse. Men kunden i Oslo som sammenligner butikken med en svensk konkurrent, eller kunden på Varhaug som sammenligner butikken med konkurrentene i Stavanger, bruker ikke spesielt mye tid på å regne ut antall produkter pr innbygger. Kundens spørsmål er enkelt: Har butikken det jeg vil kjøpe? Hvis ikke: Skal jeg gå til en annen butikk, eller skal jeg handle her likevel? Vi tør ellers ikke å stole helt på tallene, heller, siden de bygger på tellinger av produkter i én enkelt butikk i hver av fire byer. Utvalget er for lite. På den annen side er utvalget slik at Oslo kommer dårligere ut enn realitetene skulle tilsi: Et Alcampo hypermarked i Madrid er sammenlignet med Meny på Grønland. Hadde sammenligningen brukt flere butikker og butikker med omtrent samme størrelse og beliggenhet, hadde sannsynligvis tallene vært helt andre.
Det er spennende å høre hva forbrukerne mener. Men bransjen kan vel bare konstatere at når det gjelder debatt om priser og sortiment, er det mulig å finne undersøkelser som underbygger både det ene og det andre argumentet.
