Nyheter

Vårlig vaffelfeiring

Matprat mener vafler symboliserer våren, og teller ned til den store vaffeldagen 25. mars. Dagen feires til ære for en jomfru.

Publisert Sist oppdatert

Vafler er med sin 700 år lange historie blant verdens eldste kaker og den kaketypen vi spiser mest av i Norge. Vaffeldagen 25. mars er - som mange andre markeringer - opprinnelig en svensk skikk. Den kristne Maria budskapsdag, da engelen Gabriel fortalte Maria at hun skulle føde Jesusbarnet akkurat ni måneder senere, kalles på svensk folkemunne for Våffel-dagen. 25. mars markerer et skille mellom vinter og vår, og i Sverige har vaffelen blitt et symbol på vår.

– Selv om vafler nærmest er blitt et nasjonalsymbol i Norge, kommer kakene opprinnelig fra land lenger sør i Europa. Og den norske varianten er egentlig svensk, sier informasjonssjef Åse Kringlebotn i MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt i en pressemelding.

Allerede på 1300-tallet ble det utviklet vaffeljern i Tyskland og Nederland. Håndverkerne smidde vaffeljern som lagde store, firkantede vafler, det vi i dag kaller belgiske vafler. Vaflene spredte seg rundt i Europa og til USA, og i 1911 kom det første elektriske vaffeljernet på markedet.

– I Belgia og USA er det de store og tykke vaflene som er populære. I Sverige og Norge er tynne, hjerteformede vafler mest vanlige, sier Åse Kringlebotn.

Powered by Labrador CMS