VG kartlegger matmakten

Innenfor mange kategorier har fra en til tre leverandører full kontroll med markedet. VG har brukt markedstallene fra Nielsen til reportasjen. Handelsbladet FK har tidligere hatt en lignende oversikt over leverandørmakten på kategorinivå.

I kategorien knekkebrød har Barilla Norge (Wasa) en markedsandel på 83 prosent, og de tre største leverandørene i kategorien har en samlet andel på 99 prosent. Innen middagssuppe har Toro en andel på 96 prosent, innen dypfryst pizza har Stabburet en andel på 80 prosent, innen tyggegummi har Wrigley en andel på 72 prosent, innen tøyvaskemidler har Lilleborg en andel på 77 prosent, innen barnemat har Nestle en andel på 71 prosent, innen melk har Tine en andel på 86 prosent, innen sauser har Toro en en del på 90 prosent og i barberhøvler har Procter & Gamble en andel på sterke 99,1 prosent med sine Gillette-produkter. Samlet er det Orkla som har størst markedsmakt fordelt på flere kategorier i dagligvarebutikkene.

– Jeg tror nok mange forbrukere kan få et lite sjokk av å lese oversikten her. For mange av varene vi kjøper hver dag, er det ofte bare to konkurrenter, sier direktør Knut Eggum Johansen i Konkurransetilsynet til VG.

Konkurransetilsynet følger med på konkurransesituasjonen.

– Når marginene er så gode, skulle en tro at flere aktører ville være fristet til å satse. Jeg erger meg eksempelvis over at det bare er en konkurrent som selger barberbladet, sier Konkurransetilsynets toppsjef,

Også matkjedeutvalgets leder Einar Steensæs kommenterer konsentrasjonen av leverandørmakt i VGs lørdagsreportasje.

– For min del ville det forundre med om forhold man har sett seg nødt til å ta tak i EU, ikke skulle være aktuelle i Norge. Så mye anderledesland er vi vel neppe, sier Steensnæs til VG.

Adm. direktør Svein Fanebust i Coop Norge Handel har også en klar kommentar til markedsmakten som blir avdekket i reportasjen.

– Jeg tror folk vil bli sjokkert når de ser hvor lite konkurranse det er om dagligvarene de kjøper, sier Fanebust til VG.

VG har også sett på regnskapene til de store dagligvareleverandørene, og resultatmarginene viser at mange gjør det veldig bra. Nidar har en resultatmargin på 20,5 prosent, Stabburet har en margin på 16,4 prosent, Lilleborg har en margin på 10,5 prosent, Orkla selskapene gjør det best økonomisk av alle, samtidig som de samme selskapene også har store markedsandeler i sine kategorier.

Men ikke alle leverandørene har like stor inntjening. Tine har en resultatmargin på 4,82 prosent, Nortura har en margin på 1,68 prosent, Kraft Foods har en margin på 5,4 prosent, Bakers fra Orkla har en margin på 1,4 prosent , bleietunge SCA Hygiene Products har en margin på 5,2 prosent og Kavli har en margin på 5,1 prosent.

I reportasjen i VG blir dette sammenlignet med dagligvarekjedenes marginer som ligger på fra to til tre prosent.

– Vi har høyere marginer enn dagligvarekjedene fordi vi har høyere kostnader til innovasjon og markedsføring. Disse marginene er ikke direkte sammenlignbare, fordi produksjonsbedriftene må investere betydelige beløp i forskning, utvikling og produksjonsutstyr og derfor har en helt annen kapitalbinding, sier DLFs adm. direktør Helge Hasselgård til VG lørdag.