Nyheter
Visjonen må ha riktig fokus
I Handelsbladet FK nr. 4 av 30. januar stiller landbruksminister Lars Sponheim spørsmål om hvor går veien videre for norsk matvarebransje. Det er et krevende innspill i utgangspunktet. Sponheim velger selv å besvare spørsmålet ved stort sett å rette oppmerksomheten mot hva han mener dagligvarehandelen kan foreta seg enda det leddet i verdikjeden neppe står for mer enn ca. 1/4 av verdiskapingen frem til forbruker.
Dette fokus får stå for Landbruksdepartementets regning, selv om ingen er i tvil om at det er den andre delen av verdikjeden departementet bruker ressurser på. Det kan være nok et eksempel på at dagligvarehandelen fungerer som lynavleder for problemer i andre deler av matbransjen.
Det som gjør oss litt mistenksomme i så måte, er at departementets innlegg i FK fremmes nærmest kjemisk renset for begrepet virksom konkurranse. Det trass i at OECD-landene legger avgjørende vekt på dette element som generelt virkemiddel for å få lavere priser og bedre kvalitet. Gjennom denne unnlatelsessynd trår Sponheim i virkeligheten kollegaen i Arbeids- og administrasjonsdepartementet på tærne. Det departementet har overordnet ansvar for å sikre samfunnsmessig effektiv bruk av ressursene gjennom konkurransereglene. Manglende konkurranse i primærnæringen og stort sett i landbrukssamvirkets industri (med visse viktige unntak) er velkjent. På den annen side er andre deler av norsk dagligvareindustri generelt konkurranserettet.
Vi har notert at Konkurransetilsynet virker tilfreds med konkurransesituasjonen mellom gruppene i norsk dagligvarehandel og at denne konkurransen er virksom. Vi håper Lars Sponheim vil innse at virksom konkurranse i hele verdikjeden er det som først og fremst kan bidra til både lavere priser og bedre kvalitet og mangfold (men i ulike typer av kjeder). Glem ikke at forbrukerne i dag har full valgfrihet mellom lavprisbutikker og fullsortimentsbutikker.
I artikkelen fra departementet innrømmes at norske forbrukere har for vane å veksle mellom lavprisbutikker og supermarkeder. Men så roser han plutselig navngitte fullsortimentsbutikker, formodentlig til fortrengsel for lavprisbutikkene. Prinsippet om at en minister skal kunne gå inn i et kommersielt marked og «anbefale» visse typer bedrifter fremfor andre, trodde vi var et tilbakelagt stadium som forsvant med forgjengeren.
Mye tyder nå ved Sponheims artikkel i FK, på at myndighetene etter hvert vil anerkjenne det temmelig målbevisste arbeid som gjøres gjennom dagligvarehandelens fullsortimentsbutikker for å selge lokale og regionale produkter i et bredt sortiment. Men Landbruksdepartementet må etter hvert også forstå lavprisbutikkenes rolle bl.a. for de forbrukere som ikke har så flust med penger.
Året ble innledet med offentliggjørelse av en undersøkelse Sentio ? Norsk Statistikk har utført for Nationen. Iflg. undersøkelsen mener 70% av folket at landbruksministeren tar feil når han hevder at prisene ikke er det viktigste ved matvarehandling. Det vet dagligvarehandelen mye om siden norske forbrukere velger å gjøre en såpass stor del av sine matinnkjøp i lavprisbutikker av norsk kaliber. Samtidig tilbyr gruppene i dagligvarehandelen rikholdige fullsortimentsbutikker.
Det er ikke statens oppgave å styre prisene. Konkurransetilsynet har nå over en tid gjennom prisundersøkelser «overvåket» prissituasjonen mot forbruker i salg av dagligvarer. Det kan utfra siste opplysninger i dagsavisene, se ut til at tilsynet i fremtiden vil rette oppmerksomheten mer mot andre bransjer.
Staten bør begrense seg til å sikre at konkurransen er virksom men der må de gjøre en god jobb hele veien ? også Landbruksdepartementet.