Vyer ved et årsskifte

Høye norske matpriser er et av de temaer som opptar flest mennesker i Norge. En rekke produkter innen matområdet skiller seg klart ut i forhold til Sverige og mange andre land det kan være grunn til å sammenligne seg med. I perioden 95-98 har svenskene ifølge OECD redusert sine matpriser med drøyt 5 %, i Norge har vi økt prisene til forbruker med ca 12%.Man trenger ikke studere mye for å finne ut hva som er grunnen til den skjeve utviklingen. Ifølge svenskene skyldes prisnedgangen der tre hovedgrunner: 1. EU-medlemskapet innebar en dreining i landbrukspolitikken. 2. Økt konkurranse inn i Sverige og 3. Redusert matmoms. Med ny landbruksmelding før jul har statsråd Gjønnes beredet grunnen for en kraftig debatt i de kommende måneder. Fra handelen sin side må det være viktig å være klar på vår målsetting om få redusert prisforskjellen på de matprodukter som skiller seg mest ut i den norske matkurven. Disse lokkevarene kan ikke være dobbelt så dyre i Norge. Vi snakker spesielt om en del sentrale norske landbruksprodukter der prisene må ned minst 20 prosent slik at det monner.Hvis svenskene fortsetter sin prisnedgang som de har tatt mål av seg til å gjøre, må vi ytterligere skjerpe kravene til norsk produksjon og foredling. Selvfølgelig svir dette, men har vi noe valg? Tror noen at norsk landbruk på sikt kan overleve med nåværende prisforskjeller? På dette område har vi valgt å være optimister, landbrukspolitikken vil dreies mot billigere mat, færre bønder og større bruk.

Når det gjelder norske særavgifter som bransjen spesielt føler på kroppen, snakker vi primært om tobakk og ølavgifter. På begge disse varegrupper har det i det foregående året blitt gjort rekordbeslag av tollvesenet. Myndighetene har erkjent at særnorske avgifter også har den dystre bieffekt at man skaper en solid grobunn for kriminalitet.Det er heldigvis ingen automatikk lenger når det gjelder å legge på norske særavgifter fra år til år. Det er bra, men det er kun reduserte avgifter i forhold til Europa som kan svekke smuglingen. En solid reduksjon av tobakk-, øl- og øvrige alkoholavgifter ville bidra til økt kontroll med omsetningen av disse varene.Er det grunn til å tro at norske politikere tør gå i denne retningen? Spørsmålet blir igjen: Har de noe valg? Tror noen at vi kan beholde kontrollen med salg av tobakk, øl og alkohol med nåværende norsk avgiftspolitikk? Etter vår vurdering er det kun snakk om tid før dreiningen også på dette område vil bli gjennomført.

Konkurransen vil fortsatt øke i dagligvarehandelen, her er det ingen tvil. Mange butikker vil fortsatt bukke under, en naturlig utvikling sett i lys av den sentralisering som jevnt skjer i Norge. Likevel er det mer enn vemodig når «sistebutikken» i ordets rette forstand blir nedlagt i mange bygdesamfunn.Det er bevist at butikken betyr mer enn skolen i en bygd. Når samfunnet gjennomfører en helhetlig distriktspolitikk, er det viktig at dagligvarebutikken blir verdsatt deretter. Det betyr i praksis at man må være mer offensiv for å legge flere servicefunksjoner til de rette «sistebutikker». På den måten slår man ring rundt den butikken som bør ha livets rett på en rimelig og effektiv måte for samfunnet. Også på denne saken er det god grunn til å være optimist, særlig etter at Posten Norge i senhøstes la fram planene for flere postfilialer.

Nå er vi i gang med et nytt år, det blir utvilsomt nok å ta fatt i.