Krf ber om utredning av matkastelov

Representantforslaget fra tre av Krf sine stortingsrepresentanter ble registrert inn til Stortinget lørdag 15. oktober. Det skal behandles av Stortingets Næringskomite, men har foreløpig ikke kommet til komiteen.

Forslaget inneholder seks tiltak som representantene mener vil kunne redusere matsvinn i alle ledd. En utredning av en matkastelov er bare ett av dem.

De fem andre tiltakene er:

• Holdningskampanje rettet mot forbrukere for å øke kunnskap om alternativer og forebygge matsvinn.
• En bedre og mer nøyaktig datomerking.
• Utvikling av emballasje som forlenger holdbarheten.
• Økt bruk av kildesortering.
• Etablere flere matsentraler som kan ta imot og distribuere mat som ikke kan selges i butikker, men fortsatt er spiselig.

Allerede før forslaget ble fremmet, hadde flere konkludert med at det ikke vil få flertall i Stortinget. Venstres Pål Farstad, som sitter i Næringskomiteen, uttalte nylig at han ikke vil støtte noe forbud mot å kaste mat. Det reagerer komitekollega Line Henriette Hjemdal på. Hun er en av Krf-representantene som har fremmet forslaget som skal bekjempe matsvinn.

Oppsiktsvekkende

– Forslaget Krf fremmer er breiere enn kun et ønske om matkastlov. I første omgang ber vi om en utredning av dette. Jeg kjenner Venstre som et parti som er opptatt av kunnskap , derfor er Farstads uttalelse litt oppsiktsvekkende, sier Hjemdal til Dagligvarehandelen. Hun mener at en matkastlov vil være et godt miljøtiltak siden maten vi kaster tilsvare Co2-utslipp fra 375.000 biler.

– Redusert matsvinn vil gi bedre bunnlinje og flere mette mager. En matkastlov er kun ett tiltak i en helhetlige kjede fra jord og hav via bord til restråstoff. Forebygging av matsvinn i alle ledd og holdningskampanjer er avgjørende tiltak for å lykkes med å halvere matsvinnet innen 2030, som FNs nye bærekraftmål har satt seg som mål. Jeg håper at Venstre vil støtte de ulike tiltakene som vi fremmer når næringskomiteen starter sitt arbeid, sier Line Henriette Hjemdal.